Teoretisk forankring

Gratulerer!
Du har verdens viktigste jobb! Foreldre/foresatte, helsesøstre og barnehageansatte har ansvar og omsorg for alle barn, og i fellesskap kan vi støtte dem i utviklingen og sørge for at de lærer om og blir kjent med verden og seg selv. Intempos teoriforankring knytter seg ikke til de tradisjonelle modningsteoriene, der barna skal modne av seg selv og at ytre påvirkning skader den naturlige prosessen. Vi støtter oss til den dynamiske systemteorien, som hjerneforskerne arbeider ut i fra. Den sier blant annet at barn lærer gjennom sansene allerede i mors mage. Her er en artikkel som beskriver dette paradigmeskiftet i norsk pedagogikk på en god måte!

Når barna  kommer til verden er de nysgjerrige og ikke minst mottagelige for sanseopplevelser. I de første 1000 dagene i barnas liv er det synsinntrykk, smaker, lukter, det de hører og det de får ta på som danner koblinger i hjernen. Repeteres sanseopplevelsene blir koblingene sterkere og mer varig. Jo flere sanseinntrykk barna får, jo flere koblinger blir det, og disse danner nettverk i hjernen som gjør det lettere å lære mer senere. En godt koblet hjerne – altså et barn som har vokst opp i et stimulerende miljø, har en mer velutviklet hjerne og er bedre rustet både sosialt, emosjonelt, språklig og motorisk. Dette har du muligheten til å legge til rette for på en morsom måte!

Hva trenger du?
Et godt og stimulerende miljø krever ikke en helt ny dagsrytme, den fineste barnehagen, de nyeste lekeapparatene eller et helt eget rom for å gjennomføre stimulerende aktiviteter med barnet ditt. Barnet ditt trenger deg! Du må være en tilstedeværende voksen, fordi du er barnets første lærer. Bruk samlingsstunden, bruk situasjonene gjennom dagen, rydd litt gulvplass og vær der sammen med barna.  Læringsmiljøet er avhengig av deg og det du nå er i ferd med å lære om den helhetlige tilnærmingen til barnet.

Ekstra tidlig og helhetlig innsats
Når du er sammen med barna og ser alle deres behov er du godt i gang med det vi kaller en helhetlig innsats. Gjør du dette før barnet fyller tre år er det i tillegg en ekstra tidlig og helhetlig innsats. Når du er tilstedeværende merker barnet at du er der, og da føler det seg trygt. Trygge barn har forutsetningen for å lære. Som omsorgsfull mor eller far, assistent, ped.leder eller fagarbeider merker du når barna er sultne, og tilbyr dem sunn og næringsrik mat. Når barna er mette har de et godt grunnlag for læring. Når du deler av din kunnskap om verden og lar barna få oppleve verden gjennom alle sansene sine, lærer de av deg. Du forteller hva alle ting heter og lar dem få kjenne, se, høre, lukte og smake. Da utvikler barna språket sitt. Når du er aktiv på gulvet sammen med barna og oppmuntrer dem til å bevege seg, til å åle, krabbe, stå, gå, løpe, klatre, falle, for så å reise seg opp igjen og prøve på nytt lærer barna av deg og utvikler motorikken sin. Og når du tar hensyn til behovet for søvn, så får hjernen hvile og gjøre seg klar til flere erfaringer etterpå.

Hvorfor er det så viktig å tenke alle disse tankene og gjøre noe før barnet fyller tre år? Kunnskapen som vi i dag har om hjernen forteller oss hvilken effekt det vil ha for barnet ditt etter hvert som det blir eldre. Derfor er det viktig å gjøre noe så tidlig som mulig.

Hvorfor starte så tidlig som mulig?
Som forelder eller ansatt i barnehagen kan du gjøre en forskjell. Det vi gjør – og måten vi er sammen med barna våre på – får konsekvenser på godt og vondt. Gode konsekvenser er at du kan fremme læring og forebygge vansker. Barnas personlighetsutvikling, motstandskraft og fremtidig kompetansenivå påvirkes sterkt de første tre årene. Det kan til og med sies at det avgjøres under denne tidlige fasen. Alt du viser barna, forteller, lar de få kjenne på, smake eller lukte på, blir lagret i hjernen som koblinger.

Vi kan starte med de aller minste
Foreldre spør seg: Hva kan et spedbarn og hva forstår egentlig et spedbarn? Ved første øyekast virker det ikke som om det forstår noen verdens ting. Det ligger bare der, sover, gråter kanskje litt, og tar i mot omsorgen, maten og de tørre bleiene som de gir det. Alt dette ser vi, men det vi ikke ser er hvordan hjernen jobber på høyspenn.

Professor i nevropsykologi, Audrey van der Meer ved NTNU, forsker på spedbarn. Hun vet at spedbarn ikke må undervurderes, og mener at vi heller bør ta barnas store utviklingspotensial på alvor. Sansene er helt intakte fra fødselen av og forståelsen av verden utvikles gradvis fra første dag (Meer 2010). Dette støtter flere forskere opp om og bekrefter at barn mellom 12 og 18 måneder forstår mer enn de klarer å uttrykke (Travis 2011).

Du som arbeider i barnehage kan i allefall skrive under på at barna forstår mye før de begynner og snakke – og du kjenner nok til all frustrasjonen når de ikke blir forstått!

Du kan fremme læring og forebygge vansker
Men skal vi ikke la barn få være barn da? Er ikke omsorg og frilek det viktigste? Og skal vi ikke passe oss for å overstimulere barn? Dette er rester fra de gamle modningsteoriene. Ny kunnskap viser at barna er klar for å oppdage og utforske tidligere enn folk flest vanligvis er forberedt på. Få er klar over at den viktigste tiden for barna er forbi – før man vet ordet av det. Utviklingen i denne perioden har livslang effekt. Martha Farah ved universitetet i Pennsylvania har funnet ut at hjernen til unge voksne viser tydelige spor av sanseinntrykkene og erfaringene de fikk som småbarn. Jo mer stimulering barna har fått, jo bedre utviklet er områdene i hjernen 20 år etter. Dette gjaldt særlig for språk, tenking, det å huske og lære, også kalt kognisjon (Farah 2012).

Hjernen utvikler seg eksplosivt
Et lite barns hjerne er altså i en eksplosiv vekst etter fødselen og de tre første årene. Hjernen er da aller mest følsom både for positive og skadelige påvirkninger. Positive påvirkninger i form av ulike sanseinntrykk gjør at hjernen utvikler seg og det blir dannet et rikt nettverk av koblinger i hjernen. Audrey van der Meer anbefaler på bakgrunn av den eksplosive hjerneutviklingen å stimulere barna ekstra tidlig, det vil si aller helst før barna er tre år, før symptomer på eventuelle lese- og skrivevansker eller atferdsvansker tiltar. Dess større nettverk av koblinger i hjernen, jo flere nettverk som blir stimulert før barnet fyller tre år, jo lettere blir læring senere, viser Meer gjennom sine studier (Meer 2010).

Et eksempel er smaken av paprika som som kobles sammen med synet av en p og lyden av både ordet og bokstaven. Disse sanseinntrykkene skaper flere koblinger og alle disse enkeltkoblingene kobles sammen til et nettverk. Når barnet får se noe, høre noe, kjenne på noe, smake og lukte på noe flere ganger blir koblingen sterkere og mer varig. Det er derfor barnet etterhvert gjenkjenner gjenstander, smaker, bilder, lyder og personer. Gjennom Bravo-leken kan man gi barna sanseopplevelser daglig for å sikre at hjernen bygger mange nok nettverk. Nettverkene i hjernen vil påvirke barnets læreevne nå og senere.

Hvorfor leker vi det med alle barn?
Vi vet at 20% av norske elever går ut at grunnskolen uten å kunne lese godt nok. Det betyr at klassisk pedagogikk eller “slik vi alltid har gjort det” kun har effekt på 80% av barnekullene. Dette er den sosiale utfordringen Intempo ønsker å gjøre noe med. Derfor tilbyr vi Bravo-leken til alle barn de første 1000 dagene gjennom Se hele meg-prosjekt, fordi vi kan ikke vite hvem disse barna er når de er 0 – 1 år gamle. Resultatene våre viser at i kommuner som har gjennomført en ekstra tidlig og helhetlig innsats, så kan 49% av elevene på 1. trinn trekke sammen lyder (fonologisk lesing) mot 7% i andre kommuner og på 2. trinn kan 90% av elevene trekke sammen lyder (fonologisk lesing).

Hva med eldre barn? Er det for sent?
Eldre barns hjerne utvikles også, men ikke like eksplosivt som de tre første årene. Det er ikke for sent å gjøre noe nå, men barnet vil trenge flere repetisjoner av leken uavhengig av om at det følger en normal utvikling eller en forsinket utvikling.

Kilder
Her finner du forskningsgrunnlaget for utviklingen av Bravo-leken.

Cartmill, E.A., Armstrong, B.F., Gleitman, L.R., Goldin-Meadow, S., Medina, T.N., Trueswell, J.C. Quality of early parent input predicts child vocabulary 3 years later.  (Lenker til en ekstern side.)PNAS, 24.juni, 2013. Slik lærer du babyen flere ord raskere lesedato: 27.april 2014 http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/360991 (Lenker til en ekstern side.)

Dehaene, S. (2009). Reading in the brain, New York: Penguin, Viking

Drugli, M. B. (2008). Små barn og barnehager.

Lastet ned 25.10.2012 fra: http://www.forskning.no/artikler/2008/september/192316 (Lenker til en ekstern side.)

Farah, M. (2012). Early childhood home environment predicts frontal and temporal cortical thickness in the young adult brain.

Lastet ned 20.10.2012 fra:  http://www.guardian.co.uk/science/2012/oct/14/childhood-stimulation-key-brain-development?CMP=twt_fd (Lenker til en ekstern side.)

Hart, S. (2011). Den følsomme hjernen, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Jagtøien G. L. og Hansen K. (2000). I bevegelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Lastet ned 28.10.2012 fra: http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/ (Lenker til en ekstern side.)

Lindberg, Dr. F. A. og Hansen-Møllerud, M. (2008). Barn i balanse, Oslo: Gyldendal

Mauritson, N.-B. (2009). Kjernesunn familie – Slik gjør du det! Oslo: Cappelen Damm

Meld. St. 18 (2010–2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lastet ned 28.10.2012 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-18-20102011.html?id=639487 (Lenker til en ekstern side.)

Mogstad M., Rege M (2009) Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet* Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Finansdepartementet. En tidligere versjon av artikkelen er trykket som vedlegg 2 i NOU 2009 :10 Samfunnsøkonomen nr 5/2009

Neuman, S. og Dickinson D. K. (2006). Handbook of Early Literacy. Volume 2. New York: The Guilford press

Neumann, B. (2009). Trygg; godt fellesskap – god læring, 5. Opplag. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

NTNU (2012). Nettside: Tidlig trygg i Trondheim.

Lastet ned 05.11.2012 fra: http://www.ntnu.no/rbup/tidlig-trygg-i-trondheim (Lenker til en ekstern side.)

Pelsser, L. M. et al. (2011). Effects of a restricted elimination diet on the behaviour of children with attention-deficit hyperactivity disorder (INCA study): a randomised controlled trial. The Lancet, Volume 377, Issue 9764, Pages 494–503. Publisert på nett 5.2.2011 og lastet ned 5.11.2012 fra: http://download.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140673610622271.pdf (Lenker til en ekstern side.)

http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(10)62227-1/abstract

Piasta S.B., Justice, L. M. , McGinty, A. S. og Kaderavek, J. N. (2012).

Increasing Young Childrens Contact With Print During Shared Reading.

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-8624.2012.01754.x/abstract (Lenker til en ekstern side.)

Lastet ned 05.11.12 fra:http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-8624.2012.01754.x/pdf

Ramey, C. T. og Ramey, S. L. (1998). Early intervention and early experience. American Psychologist, Vol 53(2), Feb 1998, 109–120.

Lastet ned 20.10.2012 fra: http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=buy.optionToBuy&id=1997-38813-003 (Lenker til en ekstern side.)

Ramey, C. T. og Ramey, S. L. (2000). Applied Developmental Science.

Lastet ned 28.10.2012 fra: http://www.cdl.org/resource-library/pdf/RameyNewOrleansPpt2004.pdf (Lenker til en ekstern side.)

Ramey, S. L., og Ramey, C. T. (1992). Early educational intervention with disadvantaged children – To what effect? Applied and Preventive Psychology1, 131–140.

Reichelt, K.-L. (2008). Diett for barn med ADHD. Lastet ned 15.06.2011 fra. http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1205155673.72 (Lenker til en ekstern side.)

Røyneberg, A. (2005). The impact of different dietary sources of marine polyunsaturated fattyacids on the fatty acid composition of rat brain, liver and red blood cells.Masteroppgave, Institutt for biomedisin, UiB.

Lastet ned 29.10.2012 fra: http://www.nifes.no/index.php?page_id=294&article_id=841&lang_id=1 (Lenker til en ekstern side.)

http://www.ub.uib.no/elpub/2005/h/104002/Masteroppgave.pdf

Sigmundsson, H. (2008) Ferdighetsutvikling. Bergen: Fagbokforlaget

Skirbekk, B. (2012). Neurodevelopmental Problems in a Clinical Sample of Children with Anxiety Disorders. Doktoravhandling, Institutt for klinisk medisin, UiO.

Artikkel som omhandler dette, lastet ned 17.10.2012 fra: http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325307 (Lenker til en ekstern side.)

Stevenson, J. (2006). Dietary influences on cognitive development and behaviour in children. The Proceedings Of The Nutrition Society, 65(4), 361-365.

Lastet ned 29.10.2012 fra: http://eprints.soton.ac.uk/45129/ (Lenker til en ekstern side.)

St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lastet ned 28.10.2012 fra:  http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?id=441395 (Lenker til en ekstern side.)

Travis, K. E. et al. (2011).Spatiotemporal Neural Dynamics of Word Understanding in 12- to 18-Month-Old-Infants. Cereb. Cortex. 

Lastet ned 12.01.2011 fra: http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275720 (Lenker til en ekstern side.)

Van der Meer, A. (2010). Tidlig utvikling hos de minste barn i alderen 0–1 år. I E.B.H. Sandseter, T.L. Hagen og T. Moser (Eds.), Kroppslighet i Barnehagen: 

Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s. 150–169). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wichstrøm, Berg-Nielsen m.fl. (2011). Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers, Journal of Child Psychology and Psychiatry, publisert på nett 29.12.2011.

Lastet ned 25.10.2012 fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22211517 (Lenker til en ekstern side.). Les artikkel fra forskning.no om prosjekt Tidlig trygg i Trondheim, lastet ned 05.11.2012 fra: http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/313034 (Lenker til en ekstern side.)

Wollscheid, S. (2010). Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA-rapport 12/2010.

Lastet ned 5.11.2012 fra:  http://www.nova.no/asset/4129/1/4129_1.pdf (Lenker til en ekstern side.).

Les artikkel på forskning.no http://www.forskning.no/artikler/2010/august/258460 (Lenker til en ekstern side.)