Resultater 2017: Tidligere stimulering gir bedre læringsutbytte for flere

tidligere stimulering

Stor fortellerglede, økt motivasjon for å lære og at langt flere knekker lesekoden tidligere, er tilbakemeldingene fra årets lærere på 1. og 2. trinn. Fem år etter oppstart med Bravo-leken har de yngste barna blitt skolebarn, og vi har lært at det ikke er ett tiltak alene som bedrer leseferdighetene og reduserer behovet for spesialundervisning.

Fokus på aldersgruppen 0 til 3 år
Det er en utbredt holdning til språk at «det kommer av seg selv», og at vi får «vente og se» hvis det er noen problemer. Men noen barn trenger systematisk stimuli for å utvikle seg normalt. Dessverre er det de svakeste barna som lider mest av dette tankesettet, og som dermed har mest å vinne. Siden 2009 har Intempo fungert som en katalysator i flere kommuner ved å sette fokus på aldersgruppen 0 til 3 år og tidligere stimulering av alle barn gjennom verktøyet Bravo-leken. Gjennom kursene oppfordres det til økt samarbeid mellom foreldrene, barnehagene og helsestasjonene, og at det mest engasjerte og entusiastiske personalet jobber med de yngste barna.

Resultater 2017: Redusert behov for spesialundervisning nå, kan gi bedre folkehelse på sikt
I fire kommuner som har benyttet Bravo-leken i alle sine barnehager, viser det seg at nesten halvparten (49%) av elevene kan lese fra starten av første klasse, mot sju prosent som er gjennomsnitt på landsbasis. 90% av andreklassingene kunne lese etter én måned i 2. klasse. Det finnes ingen landsstatistikk for 2. klasse, men 90% i Bravo-kommunene er et godt utgangspunkt fram mot de nasjonale leseprøvene på 5. trinn hvor det på landsbasis er 75% som leser på de to høyeste nivåene.

Like gledelig er det at PP-tjenesten i de fire Bravo-kommunene, som har fulgt utviklingen tett, rapporterer om en merkbar nedgang i behovet for spesialundervisning siden oppstarten av satsingen på de yngste. Én av kommunene som rapporterer om gode tall er Andøy kommune. De forteller om deres erfaringer i en artikkel i Andøyposten 14. november 2017. Les den her.

Tallene vi har innhentet fra våre samarbeidskommuner er ingen vitenskapelig studie. Likevel er forskjellene mellom disse kommunene og landssnittet såpass store, og tilbakemeldingene fra barnehager, skoler og PP-tjeneste såpass tydelige, at vi mener resultatene ikke bør oversees. Resultatene samsvarer godt med det som er vitenskapelig og fordelen med sosialt entreprenørskap er at vi gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktiske erfaringer og egne nettverk kan ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger. La oss ikke vedlikeholde et utdanningssystem som undervurderer barns potensiale. Med enkle midler og tiltak som barna opplever spennende og morsomme å være med på, kan vi tilrettelegge for et bedre utgangspunkt for alle, og forhindre de utfordringer noen barn møter senere i livet ved å ikke ha en sterk språkbeherskelse – vi kan gi dem en kickstart på livet gjennom tidligere stimulering!

Se hele meg-prosjekt i deres kommune?
Intempos løsning ligger i å samarbeide på tvers, gi alle barn en helhetlig innsats de første tusen dagene gjennom tidligere stimulering og ta kunnskapsbaserte valg når vi velger tiltak for enkeltbarn eller hele barnegrupper.

 

Kunnskap om hjernen og sosialt entreprenørskap
Forskning viser at det er frem til treårsalderen de fleste koblinger og nettverk i hjernen finner sted, og læringspotensialet er størst. Jo flere av disse som stimuleres tidlig i livet, jo lettere blir læring senere. Professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, anbefaler på bakgrunn av slike studier ekstra tidlig innsats, før symptomer på lese-, skrivevansker eller atferdsvansker oppstår. I følge van der Meer vil ekstra tidlig innsats, før barnet fyller to år, gi bedre læringsutbytte senere. Les mer om paradigmeskiftet i småbarnspedagogikken her!

Del gjerne!