Et usolidarisk ramaskrik fra velmenende pedagoger?

aretsgrunder_680

av Heidi Aabrekk, spesialpedagog

Vi trenger voksenstyrte læringsaktiviteter i barnehagen, fordi tilfeldige språkleker ikke forebygger vanskene for de som trenger det mest. Vi har tilstrekkelig tid til både frilek, relasjonsbygging, barns medvirkning og systematisk språkarbeid på småbarnsavdelingene. Forebygging må skje tidlig. Alle barn uavhengig av behov nyter godt av dette. Men det er spesielt viktig for barn med spesielle behov å få en sjanse til å bli lese- og skrivedyktige, kunne følge undervisningen i skolen og delta sosialt i årene fremover. Vi trenger ikke kartlegging, men forebygging gjennom aktiv læring i tidlige år, fordi det i 5 – 10 – 15-årsalderen er for sent.

Rapporten fra forskningsprosjektet om funksjonshemmede unges levekår fra NTNU Samfunnsforskning, som har fulgt barn med spesielle behov fra 1993 og hele oppveksten, viser at 9 av 10 barn med spesielle behov er godt inkludert i barnehagen. Deretter skjer en gradvis utfasing fra barnets klasse og tilhørighet med sine jevnaldrende som resulterer i utenforskap for 7 av 10 barn med spesielle behov i videregående skole. Årsakene er flere, men en forklaring er et økende krav om skoleferdigheter og at denne gruppen ikke klarer kravene. Dette er den første rapporten jeg har sett som dokumenterer en lenge antatt feilslått strategi i valg av tiltak for barn som trenger noe ekstra. En dokumentasjon på at holdningsendringen i fagmiljøene ikke har holdt tritt med politiske intensjoner. Endelig har vi fått vitenskapelig dokumentert at tiltakene for barn med spesielle behov, verken fører til sosial integrering eller opplæring, utdannelse eller muligheter for fast arbeid. Dette har foreldre sett, klaget på og fryktet.

I Norge har helsestasjonen tett kontakt med alle disse barna og de aller fleste går i vanlig barnehage fra 1-årsalder, det er derfor det trengs voksenstyrt læring i barnehagen. Alle har nytte av det, men for barn med spesielle behov er det avgjørende med en høyintensiv innsats i 0 til 3-årsalder. Dette betyr flere korte økter på 10 – 15 minutter som gjennomføres som en del av de daglige rutinene. I smågrupper i samlingsstunden, på stellebordet, ved bordet og på trilletur kan trygge voksne tilby varierte sanseopplevelser som bygger en mer robust hjerne – uten krav om prestasjoner. Det er for tidlig å avgjøre barnets forutsetninger for læring i 1-årsalder, så vi kan bruke hverdagene til å stimulere hjernen – mens den enda er som mest plastisk.

Vi har tid til voksenstyrte læringsaktiviteter i disse situasjonene fordi de allerede er voksenstyrte – og gode pedagoger gjør dessuten læring til en lek! Den nye Stortingsmeldingen presiserer at barnehagedagen skal romme både omsorg, lek og læring i formelle og uformelle situasjoner. Legg den polariserte diskusjonen død og bruk kreftene på å finne gode måter til hvordan vi kan forbedre praksis! Solund kommune gjør det allerede – og resultatet er at alle 1. klassingene knekker lesekoden før høstferien. Det er mulig med både frilek og skoleforberedende aktiviteter – det er viktig og avgjørende for de barna som trenger det mest. Vi har ikke råd til å la være! Med den nye Rammeplanen i kjølvannet av Stortingsmelding 19 har vi nå en mulighet til å få løftet de 20% som med dagens praksis vil komme til å streve med lesing og skriving i skolen.

Lot tvilen komme tiltalte til gode
Mitt vendepunkt var da jeg, som nyutdannet spesialpedagog og uerfaren mor, møtte en fagperson som om min alvorlig hjerneskadde sønn sa: ”Se så smart han er! Se på de øynene!” En umiddelbar holdningsendring, som resulterte i at vi tre år senere hadde en fireåring som ikke lenger var blind, men som kunne lese. I dag er 6. klassingen lese- og skrivedyktig, med en tilrettelagt digital hverdag der alle leksene og deler av kommunikasjonen hans foregår på en øyestyrt datamaskin, han har gode venner på skolen og på fritiden og vårt mål for han er, som alle andre foreldre: Gode venner, utdanning og fast arbeid. Dette skjer på tross av PPT som i sine sakkyndige vurderinger har ønsket fokus på det sosiale, praktiske fag når det passer og ønske om gode dager på basen med andre multihandikappede. I rapporten fra NTNU har vi nå fått dokumentert følgene av denne strategien og barnehagen kan bidra til å snu denne trenden.

Noen barn trenger mer informasjon enn de klarer å skaffe selv
Hjernen lærer ved bevegelse, både motoriske, emosjonelle eller kognitive bevegelser. Dette gjelder alle barn, men noen barn trenger bedre tid, tilpassede utfordringer eller redusert støynivå for å kunne utvikle blant annet motoriske ferdigheter. Vet vi hvem disse barna er fra fødselen? Da kan innsatsen settes inn umiddelbart. I forskningsprosjektet var barnas funksjonsnivå helt avklart ved 3 til 4-årsalder. Erfarne helsesøstre og barnehagelærere ser det lenge før og må innta en aktiv rolle for disse barna. Ved redusert motorikk eller sanseapparat trenger barna at de voksne bringer verden inn til dem. Den voksnes jobb vil være å kompensere for de sanseopplevelsene barnet ikke får oppleve på egenhånd. Når hjernen får informasjon gjennom sansene, sørger hjernen for å utvikle barnets fysiske ferdigheter, følelser og tanker.

Hva med dem som ikke har synlige behov? Vi kan jo ikke se om et barn får dysleksi eller angst så tidlig. Nei, derfor ønsker jeg velkommen en allmennpedagogisk holdningsendring som gir alle 0 til 3-åringer muligheten til høyintensive sanseopplevelser, tilrettelagt av de voksne som en del av de daglige rutinene. I samlingsstunden, på stellebordet, ved frokostbordet og på trilletur. Vi har tid til voksenstyrt læring i disse situasjonene fordi de allerede er voksenstyrte. Det er mulig både med frilek og voksenstyrt læring – vi har ikke råd til å la være!

Del gjerne!