Barn med spesielle behov

Noen får barn med kjente utviklingsutfordringer. Det kan være fortidlig fødte, diagnoser som CP eller Downs, eller udefinerte ekstrabehov av andre årsaker. Noen oppdages tidlig og andre oppdages etterhvert som utviklingstrinn uteblir.  Hva kan du som er sammen med barn med spesielle behov gjøre, og på hvilke måter kan dere samarbeide på tvers av hjem, barnehage og skole?

Ekstra tidlig stimulering
Nyere hjerneforskning er tydelig på at noen barn trenger mer enn tilfeldige stimuli for å utvikle seg «normalt».  Ansvaret for å sikre denne tilgangen på nødvendig stimulering ligger hos de voksne. Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon vil sannsynligvis ha størst utbytte av å starte stimuleringen før fylte to år (Van der Meer 2010; Torkildsen 2008). Resultatene av stimuleringen blir bedre jo mer systematisk tiltakene er, jo tidligere de blir satt inn og jo høyere intensitet de har. Fremtidige lese- og skriveferdigheter og kommunikasjonsferdigheter er avhengig av et rikt ordforråd, begrepsforståelse og språklig bevissthet.

Det denne kunnskapen forteller oss er at foreldrene er svært viktig for barnets utvikling. De første årene av livet er svært viktige for hjernens utvikling, og derfor kan det være gunstig å leke Bravo-leken sammen med barn med spesielle behov så tidlig som mulig og så intensivt som mulig. Det vil si 10 – 15 minutter to ganger hver dag. Bruk også dagligdagse situasjoner som ytterligere muligheter for å utvide ordforrådet, begrepsforståelsen og den språklige bevisstheten.

Du, som voksen, kan gjennom lek legge grunnlaget for et godt utviklet hjernenettverk som barnet vil ha nytte av i kommunikasjon og når lese- og skriveferdigheter skal tilegnes senere. Bravo-leken er i utgangspunktet utviklet for de aller minste barna, men all erfaring tilsier at leken også fungerer godt for eldre barn og unge som trenger alternativ eller supplerende kommunikasjon. Så om barnet er eldre enn to år er det ikke for sent, og alt du gjør er bedre enn ingenting.

Samarbeid hjem – barnehage – skole
Barnehagen og skolen er foreldrenes viktigste støttespillere. Noen foreldre får Bravo-leken innvilget til hjemmebruk og introduserer deretter barnehagen for materiellet, mens andre foreldre blir introdusert for Bravo-leken av barnehagens spesialpedagoger fordi barnehagen allerede har Bravo-materiellet.

Noen organiserer det slik at barnet får leke leken både hjemme og i barnehagen. Da kan ukens ord gå mellom barnehagen og hjemmet, slik at barnet får noen runder både tidlig på dag og på ettermiddagen. Noen ganger må barnehagen/skolen trå til og hente inn igjen det foreldrene ikke har maktet eller kunnet gjennomføre av mange forskjellige grunner.

Dersom foreldrene ikke leker hjemme kan barnehagen/skolen dele sine erfaringer med Bravo-leken og måten å arbeide på, med foreldrene, gjerne før barnet begynner i barnehagen eller på skolen. Når bakgrunnen blir forklart oppleves det svært ofte logisk for foreldrene og de er takknemlige for at innsatsen settes inn tidlig. Demonstrer gjerne en Bravo-runde og vis den med eller uten barnet. Informer familien om mulighetene for å ta det samme nettkurset som du tar nå og spør deretter om dere kan samarbeide om gjennomføringen slik at barnet får en økt i barnehagen/på skolen, gjerne sammen med de andre barna (veldig positivt for dem) og en runde sammen med dem på ettermiddagen.

Du kan også informere foreldrene om at NAV Hjelpemiddelsentralen har innvilget Bravo-materiellet og bObles, som de trenger til leken i mange av landets fylker. Bravo-leken fungerer som et hjelpemiddel som trener de grunnleggende ferdighetene. Vi vet at skriftspråkskunnskap øker livskvaliteten og åpner for mer nyansert kommunikasjon. Dette kan fremme selvstendighet i forhold til venner og skolegang. Barna får også velge og svare på spørsmål basert på det de har lært. Det er likevel noe ventetid og det er bare foreldre som får støtte til materiellet. Barnehager og skoler må koste dette selv. Les mer om Bravo-leken og bObles som hjelpemiddel her.

Å leke Bravo-leken med barn med spesielle behov
Når dere leker med barn med spesielle behov, skjer det på akkurat samme måte som om det er sammen med et helt funksjonsfriskt barn. Målet er som alltid å bringe sanseopplevelser til barnet og gi det svært mange og varierte sanseinntrykk  slik at koblingene og nettverkene i hjernen utvikler seg. Når barnet har en forsinket utvikling må du som voksen, i enda større grad enn for funksjonsfriske barn, være med på å bygge barnets hjernenettverk. Barnet har kanskje ikke selv mulighet eller evne til å utforske og oppsøke verden, og da har du sjansen til å bringe verden til barnet. Bravo-leken er ikke annerledes for barn med forsinket utvikling. Du gjør akkurat det samme som om du ville lekt med et funksjonsfriskt barn. Du kan derfor trygt leke leken som den står beskrevet eller i nettkurset.

Det kan være uvant å holde et så høyt tempo, siden barnet kanskje bruker lang tid på å respondere. Husk da at tre av stasjonene holder høyt tempo for å fylle opp med sanseopplevelser som gir sterke inntrykk, mens den siste, puslestasjonen, gir barnet god tid til å respondere. De fysiske aktivitetene tilpasser du slik at barnet får en aktiv pause før neste økt.

Det finnes et unntak for svaksynte og nyfødte. Det krever mye av dem å bruke øynene. For svaksynte barn må man følge med på pupillrefleksen, for den kan endre reaksjonshastighet ved gjentatt stimulering. Når pupillen begynner å bevege seg raskt, (blir liten i skarpt lys og stor i mørket) er det ofte på tide å gå videre med fem kort og høyt tempo. Til spedbarn bruker vi sterke kontraster, gjerne svart skrift på kortene, og sakte tempo. Da får barnet tid til å fokusere med god pause mellom hver bokstav eller hvert ord som vi viser dem. Gradvis blir synet bedre, og rundt tre til fire måneders alder, eller når pupillrefleksen er raskere, kan vi øke tempoet betraktelig og inkludere flere farger i leken.

Hva sier fagmiljøene?
Ethvert PPT-kontor ønsker å sette inn tidlig innsats. Hva mener de med tidlig innsats? Når man diskuterer tidlig innsats med helsesøstre og fysioterapeuter, så holder de fast på de første ukene og månedene i barnets første leveår. Diskuterer man tidlig innsats med spesialpedagoger, så er det vanlig å tenke fra 3 år – når symptomer viser seg. Tidlig innsats, altså språklig tidlig innsats, kommer derfor ofte mye senere enn tiltak i forhold til motorikk og tilknytning. Statped får for eksempel svært sjelden henvisning før barna er 4 år, og da er det i følge dem veldig tidlig. Dette er viktig for barnehagen og foreldre å vite. Det betyr at den første tidlige innsatsen på språk, det vil si de første ukene og månedene, er det dere som må sørge for i fellesskap. Å begynne med systematiske språkstimulering fra første dag i barnehagen er ikke for tidlig, det er på tide. Det er aldri for tidlig å begynne – og det er heller aldri for sent – det er til og med kjempemoro!

Ta kontakt
Har du ytterligere spørsmål om hvordan dere kan bruke Bravo-leken sammen med barn med spesielle behov kan du ta kontakt med Heidi på heidi@intempo.no eller på telefon 970 43 426 mellom 9-15 på ukedagene.