Derfor trenger du ikke vente og se

– I 2004 fikk jeg en sønn med en alvorlig hjerneskade. Verken som mor eller spesialpedagog hadde jeg de verktøyene jeg trengte for å hjelpe ham, sier Heidi Aabrekk, gründer av Intempo AS.

Simen ble født for tidlig og fikk en alvorlig hjerneskade. Selv om Heidi Aabrekk var utdannet spesialpedagog, manglet hun kunnskap og systematiske verktøy som kunne tas i bruk rett etter fødselen og de første leveårene.

Gjennom kontakt med internasjonale fagmiljøer med fokus på hjernen fikk familien kunnskap og verktøy til å støtte Simens utvikling fra hans første leveår. De fikk erfare hvor viktig ekstra tidlig sansestimulering og et helhetlig fokus på trygghet og kosthold var for deres sønn.

– Kunnskapen om hjernen viser at vi ikke trenger å vente og se an utviklingen. Vi kan gjøre litt hver dag for å støtte utviklingen av språket, motorikken og læregleden, sier Heidi.

Endret tankesett

Heidi og familien ble utfordret til å tilnærme seg Simens funksjonsnedsettelse med et nytt blikk.

– Vi måtte endre tankesettet vårt og forstå at selv om han ikke kunne smile eller snakke, så kunne han likevel erfare med sansene sine og dermed bygge livsviktige nettverk i hjernen, forteller Heidi.

Jeg skal ærlig innrømme at oppstarten av vårt hjemmebaserte sansestimulerende habiliteringsprogram i 2006 innebar en del skepsis, både på egne vegne og fra våre omgivelser. Det var hverken logisk eller anbefalt å sette i gang et intensivt treningsprogram, i alle fall ikke et som innebar skriftspråkstimulering i høyt tempo. Men vi valgte likevel å gjennomføre det, for da sønnen min var 18 måneder, var progresjonen i utviklingen hans mildt sagt elendig. Han så bare forskjell på lys og mørke, beveget seg ikke, smilte ikke og kastet opp inntil 30 ganger hver dag.
Som foreldre opplevde vi ikke helsetilbudet eller habiliteringstilbudet tilstrekkelig det første året, så vendepunktet kom da et hjerneorientert fagmiljø hadde konkrete forslag til hva vi kunne gjøre for å støtte utviklingen hans desse første leveåra. Vi klipte ut bilder, skrev ord, samlet sammen kongler og småstein og lot han få kjenne på dei. Kjøpte sitroner og blåbær og lot han få smake på dem . Etter halvannet år med en helhetlig, intensiv innsats hadde han ikke bare fått synet i gave, men han kunne lese og kommunisere skriftlig også. Det var overveldende! 3 år gammel kunne han med støtte skrive hva han ville gjøre, hvem han ville besøke og stille de spørsmålene han hadde. Jeg husker da vi ringte bestemor i drivhuset sitt på Jæren, fordi han skrev: Kor veks agurk?

Innsatsen gjorde at han lærte å lese og kommunisere før han fylte 3 år. Han er multihandikappet, men har nå fullført musikklinjen på videregående skole. Han har gode venner og elsker å komponere musikk.

For alle barn

Etter å ha sett hvilken effekt ekstra tidlig og systematisk stimulering hadde for Simen, begynte Heidi å lure på om kunnskapen og verktøyene hun hadde tilegnet seg også kunne komme andre barn til gode.

Hun tok kontakt med andre fagpersoner som jobber med barn og fikk gode tilbakemeldinger. De ulike variantene av Bravo-leken har blitt til i tett samarbeid med dyktige kollegaer, barnehagelærere, menighetspedagoger og helsesykepleiere.

– Siden forskning viser at barn vil ha størst utbytte av systematisk stimulering før fylte to år og erfaringene mine tilsa det samme, startet jeg utviklingen av Bravo-leken for alle barn i 2009. Uansett utgangspunkt er Bravo-leken en morsom og lærerik måte å leke med språket på. Vi leker Bravo-leken for moro skyld, og for barnehjernens skyld! sier gründeren og spesialpedagogen.

5 kjappe fakta om små barn og læring

Hjernen har en vekstspurt de første to årene etter fødselen og er mest følsom for både positive og skadelige påvirkninger i denne perioden.
Spedbarn må ikke undervurderes, sansene er intakte fra fødselen av.
Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon vil sannsynligvis ha størst utbytte av å starte stimuleringen før fylte to år.
Noen barn trenger mer enn tilfeldige stimuli for å utvikle seg «normalt». Det er aldri for tidlig å erfare og lære.
Alt du viser barnet, forteller, lar det få kjenne på, smake eller lukte på, blir lagret i hjernen som koblinger. Jo flere koblinger, jo lettere blir læring senere.

Vi kan rigge hjernen for livet – Heidi Aabrekk, Intempo

Se Heidi Aabrekk fortelle mer om utviklingen av Bravo-leken og hvordan vi kan bidra til at alle barn kan rigge hjernen for livet! Heidi Aabrekk er spesialpedagog, gründer av Intempo AS og utviklet Bravo-leken etter at hun selv fikk en sønn med CP.

Sanseopplevelser er selve byggeklossene for hjernens utvikling. Hver gang vi ser, hører, kjenner, smaker eller lukter på noe, så dannes det koblinger i hjernen. Når dette sanseinntrykket repeteres blir koblingene sterkere og mer varig. Jo flere koblinger barnet etablerer, jo flere nettverk blir det og jo lettere blir læring senere. Jeg tror barn elsker Bravo-leken, fordi de hver dag får smake, se eller kjenne på noe nytt og spennende og samtidig oppleve gjensynsglede med det vi gjorde i går.