– Bravo-leken er et system som fungerer for alle barn uansett språk. Nå er det en del av barnehagehverdagen vår.

Tonje Sølvberg er konstituert styrer i Lindormen barnehage i Skiptvet kommune. Mens hun var i permisjon i 2018, ble Bravo-leken innført i alle barnehagene i Skiptvet kommune, som ledd i prosjektet Inkluderende språksatsing. Da hun kom tilbake på avdelingen med barn på to til fire år, ble hun møtt med et stort engasjement for Bravo-leken blant barn og voksne.

Hva tenkte du første gang du så Bravo-leken?

Det var veldig interessant. Jeg ble gledelig overrasket over at barna kunne gjenkjenne både sitt eget navn og peke ut andre barns bokstaver. Barna hadde et stort engasjement for Bravo-leken og spurte ofte etter leken. I uker der vi etter planen ikke skulle leke Bravo-leken valgte vi ofte å gjøre det liekvel fordi barna hadde så pass stort ønske om det og så mye engasjement.

Hvordan er leken organisert på de ulike avdelingene i barnehagen?

Vi har brukt Bravo-leken på alle våre tre avdelinger. Hos de yngste på ett til to år har vi daglig Bravo-lek, men vi har tilpasset den fysiske aktiviteten melloms stasjonene slik at det blir litt enklere overganger, for eksempel med munnmotoriske aktiviteter, tromme på magen og den slags.

På den mellomste avdelingen på to til fire år er barna veldig nygjerrige og utforsker lyder. De er veldig på å ha det daglig. Der leker vi stort sett med hele avdelingen på 14 barn samla, og noen ganger i mindre grupper. Alle gleder seg til den samlingen.

Hos de eldste har vi brukt Bravo Level Up, men ikke alltid daglig. Noen ganger er det i en stor gruppe med alle, andre ganger i mindre grupper. Barna der har lekt Bravo-leken i to år og er godt kjent med leken. Ungene synst det er veldig gøy, de liker det, så vi prøver å tilpasse det ut fra alder og hva de er opptatt av.

Hvordan har Bravo-leken fungert for barn med forsinket språkutvikling?

Dette er et system som fungerer for alle barn uansett språk eller om de skulle ha en forsinket språkutvikling. Det handler om å sette det i et system og at vi som ansatte er gode på å gjennomføre de systemene og klarer å formidle det som skal skje.

Bravo-leken er et ferdig materiale med bilde og tekst på kortene, og vi bruker konkreter slik at det er noe man kan kjenne på og bruke sansene. Det tror jeg er positivt for alle barn uansett, og vi vet at konkreter og visuell støtte er viktig for veldig mange.

Har det vært vanskelig å gjennomføre leken med barn som trenger ekstra støtte?

 Jeg opplever ikke det. Det handler mer om organiseringen rundt leken. Gruppestørrelse, tid på dagen og fysisk rom. Finne rom, tid og størrelse som passer for barnegruppen.

Hva har dere fått ut av Bravo-leken?

 Veldig mye. Det som er så morsomt er at vi ser at barna viderefører Bravo-leken i sin lek. De setter seg ned, et av barna finner frem kortene og har en Bravo samling for de andre. Det er på barnas initiativ, spontant i deres lek. Da tenker jeg at det kan være et utrykk for at barna synes Bravoleken er gøy og spennende. Vi ser også at barna gjenkjenner både egne og andre bokstaver. Ofte kan det være et mål for førskolebarna at de skal gjenkjenne sitt eget navn, men vi ser at de også gjenkjenner andres navn.

I fjor hadde vi et prosjekt med gjenbruksmateriale der hvor barna finner ut at de kan bruke materialene til å forme første bokstaven i navnet sitt. Kjempegøy!

Har Bravo-leken påvirket miljøet i barnehagen?

Vi er opptatte av å finne felles arenaer for alle barna.  Bravoleken kan være en av disse arenaene der hvor alle barn har et likt utgangspunkt og referanse for å kunne delta i leken.

Kan Bravo-leken være relevant opp mot den nye mobbeloven for barnehagene, mener du?

Den nye loven er noe alle barnehager jobber mye med. Jeg har tenkt at språk og relasjoner henger veldig tett sammen og er viktig for å kunne være i en relasjon. I Bravo-leken kan vi se at vi jobber med språket, og vi ser et fellesskap, en arena der alle kan delta.

Hvordan er holdningen blant de ansatte til Bravo-leken?

De er veldig positive. Bravo-leken er en del av barnehagen. Jeg snakket med en kollega og hun ville bare fullrose Bravo-leken. Det handler litt om at vi som barnehage må gjøre det til en del av vår prioritering. Her er det en del av hverdagen, en del av oss.

Hva tenker du om bruk av Bravo-leken i Skiptvet kommune fremover?

 Jeg tenker at Bravo-leken er en del av Lindormen barnehage og jeg tror de andre barnehagene tenker i samme retning som oss. Bravo-leken er en del av kommunen og er med i evalueringer på tvers i kommunen. Jeg opplever det som veldig positivt fra vår side.

For de barna som skal starte i skolen, kan Bravo-leken være noe gjenkjennelig når de bytter miljø. Det er også veldig fint å ha spesialpedagoger med i arbeidet. Det er godt å utnytte den kompetansen kommunen har og da må man jobbe tverrfaglig.