Bravo-leken - en god og langsiktig investering

I 2020-21 har avdelinger fra 27 barnehager i Rogaland og Agder lekt Bravo-leken og deltatt i prosjektet Inkluderende språksatsing finansiert av Sparebankstiftelsen SR-bank! To av barnehagene er Hjelmeland barnehage og Rishagen FUS barnehage. De er enige om at Bravo-leken har vært et nyttig verktøy og deler av sine erfaringer fra prosjekttiden.

Godt fellesskap:  Bravo-leken legger en god grobunn for å ta del i et sosialt fellesskap. Barna lærer det samme og det gir dem en felles plattform for kommunikasjon og lek. Foto: Rishagen FUS barnehage.

Selv om 2020 og 2021 har vært preget av uro og restriksjoner knyttet til korona-viruset, så har altså barnehagene i Rogaland og Agder gjennomført prosjektet Inkluderende språksatsing. I Rishagen FUS barnehage og Hjelmeland barnehage har de ansatte opplevd at leken har skapt både glede og engasjement hos barna og de voksne.

– I tiden med nedstenging fortalte foreldrene meg at barna lekte Bravoleken hjemme når de ikke kunne leke den i barnehagen. Barna styrte leken og lærte opp både kosedyrene og foreldrene, ler Karen Aalgaard Rafai, pedagogisk leder i Rishagen FUS barnehage.

I perioder med strengt smittevern tilpasset Hjelmeland barnehage opplegget med Bravo-leken til det nye smittevernssystemet.

– I den perioden tok vi Bravo-leken med oss ut, for da var barna mye mer ute. Vi fant oss et sted å sitte og lekte Bravo-leken slik, forteller Siv-Iren Hausken, pedagogisk leder på avdelingen Løvetann. 

Allsidig mestring og utvikling

Noe de ansatte i både Hjelmeland og Rishagen FUS barnehage verdsetter er bredden i Bravo-leken, der innlæring av bokstaver og begreper støttes av konkreter og sanseopplevelser. Barna øver seg også på ulike bevegelser og gjør dem som felles aktivitet. De ansatte ser at barna opplever en allsidig mestring og utvikling.

– De lærer seg bokstavene sine veldig tidlig, og bokstavene til de andre i familien, og det skaper en iver og mestringsfølelse hos dem når de finner bokstavene igjen ulike steder, forteller Siv-Iren Hausken. 

Hauskens kollega, Karoline Dreggevik, som er pedagogisk leder på avdelingen Solsikka, forteller at både innlæringen av ordene og å gjøre bevegelsene sammen gjør mye for å opprettholde og skape et godt fellesskap. 

Tidlig innsats: Karen Aalgaard Rafai er svært opptatt av barnas språkutvikling. "Det var en engasjerende tanke at det å leke Bravo-leken var en investering i barnas fremtid," sier Rafai. Foto: Rishagen FUS barnehage. 

– Barna opplever et inkluderende fellesskap når de gjør bevegelsene og lærer ordene sammen. Det gir alle noe felles å snakke om og ta med i lek, sier Dreggevik.  

Karen Rafai i Rishagen FUS barnehage understreker at Bravo-lekens fokus på bredde i innlæringen er svært nyttig. 

– Vi opplever et svært godt utbytte av leken når vi skaffer konkreter til å se på, føle, lukte og smake på, sier hun. 

– Hos oss hengte vi opp konkretene ved siden av spisebordet slik at vi kunne se på dem og vise til dem i perioden vi jobbet med dem, forteller Rafai videre. 

Kan tilpasses på mange måter

En vanlig utfordring i alle barnehager er at barna og de ulike barnegruppene er forskjellige. De er på ulike steder i språkutviklingen, i evne til fokus og i utvikling av fysiske ferdigheter. De ansatte i de to barnehagene har funnet gode måter å tilpasse opplegget med Bravo-leken på, til sine barns behov. 

– Noe som var utfordrende var at vi har hatt barn som ikke ville følge med da vi hadde Bravo-leken, og skapte uro for gruppa. Vi klødde oss i hodet en stund og prøvde litt forskjellig, men endte opp med å la det urolige barnet få leke med de som ikke hadde Bravo-lek og så satte en av oss seg ned med ham i et rom for oss selv etterpå, forteller Karoline Dreggevik. 

– På denne måten fikk de barna som var på gruppa leke leken og konsentrere seg, og barnet som var urolig fikk likevel med seg det de andre lærte, sier Dreggevik videre. 

Bravo!: Barna på Løvetann-avdelingen i Bravo-lek med Siv Iren Hausken. Foto: Hjelmeland barnehage.

– Vi opplevde også at det ble en del uro blant de minste dersom vi skulle gjøre bevegelser fra en stasjon til en annen, da løp de gjerne plutselig bare rundt i stedet, sier Siv-Iren Hausken. 

–Det har fungert fint for oss at barna sitter på en matte mens vi jobber med ord og bokstaver. Så triller vi terningen, spretter opp og gjør bevegelsen og setter oss ned igjen etterpå, fortsetter hun. 

– Hos oss har vi også opplevd det veldig fint å ha Bravo-leken som en overgangsaktivitet etter frokost, forteller Karen Rafai. 

– Barna kom puljevis inn i rommet der vi leker Bravo-leken og så gikk de videre ut i utelek etterpå. Slik ble det en jevn flyt i aktivitetene og roligere i garderobene, sier Rafai.

God planlegging  

Å ta i bruk et verktøy effektivt krever at man planlegger godt hvordan man vil bruke det. De to barnehagene har gode tips til nye brukere av Bravo-leken, for hva som er lurt å tenke på når man skal implementere den i hverdagen.

– Bravo-leken er et veldig enkelt verktøy som alle voksne kan bruke, og samtidig krever det at de voksne er engasjerte og planlegger så man får en god rutine, sier Rafai.  

Hvor mange?: Barna på Solsikka-avdelingen i Hjelmeland barnehage har en samtale om mengder sammen med Karoline Dreggevik. Foto: Hjelmeland barnehage. 

– Faste tidspunkt for Bravo-lek er nyttig slik at vi sikrer at vi får gjennomført leken hver dag. Vi har hatt Bravo-leken etter frokost, kvart over ni, og sagt til foreldrene at da må alle barna være der så de ikke går glipp av noe, fortsetter hun.

– Vi har forsøkt å holde oversikt over ukeplanen slik at vi har kunnet forberede og få tak i relevante konkreter, sier Karoline Dreggevik, som håper at det etterhvert følger relevante konkreter med i lekesettet. 

I Rishagen FUS-barnehage har alle på avdelingen hatt ansvaret for Bravo-leken én dag i uken hver, for å sørge for mindre sårbarhet ved fravær. Dersom man gjør det slik fra starten at alle har ansvaret for èn dag hver, så går det litt av seg selv, sier hun. På den måten er alle godt kjente med opplegget og kan ta over for hverandre om noen er borte.

I Rishagen FUS barnehage har de ellers erfart at i grupper med litt spredning i alder har de yngste barna mye utbytte av at de strekker seg etter de eldste barna. 

– På grupper med litt spredning i alder blir de yngste barna stimulerte av både de eldste barna og av kommunikasjonen med de voksne, sier Rafai.

Fortsetter å investere

I evalueringen av Inkluderende språksatsing 2020-21 sier 91,4% av barnehagene at de ønsker å videreføre bruk av Bravo-leken. Hjelmeland barnehage og Rishagen FUS barnehage er blant disse. De mener Bravo-leken er et enkelt og anvendelig verktøy som alle de voksne kan bruke, og de har erfart at det treffer alle barna, også de som av ulike grunner kan være sårbare eller oppleve vansker med språket. 

– Barn med spesielle behov får på en god måte ta del i samme læring som de andre og de opplever mestring sammen med dem som ikke har spesielle behov, sier Rafai. 

– Vi har sett at både de som har en sen språkutvikling og også flerspråklige barn har hatt godt utbytte av Bravo-leken. Bevegelsene som overganger mellom stasjonene gjør det også mulig for dem med litt lopper i blodet å fokusere, sier Siv Iren Hausken. 

– Jeg tenker at Bravo-leken er en langsiktig investering i barnas språkutvikling og sosiale liv, sier Hausken videre.