Hva er overstimulering av barn?
En helsesøster advarer mot å overstimulere små barn og skjerme barn mot kaos, hastverk og overambisiøse ukeplaner og stress i en artikkel på klikk.no . Jeg er helt enig i det siste: Små barn må ikke utsettes for stress, men jeg mener at advarsel mot overstimulering er misvisende og kan skape usikkerhet hos mange foreldre. Hva skal vi som småbarnsforeldre gjøre hvis vi en dag hører at stimulering er viktig, mens andre sier vi må unngå overstimulering – hva er i så fall passelig?
av Heidi Aabrekk, mor, spesialpedagog og gründer av Intempo AS
La meg dele noen fakta og oppklare noen misforståelser.
Barn elsker å lære
Sanseopplevelser er kjernen i barns utvikling. Vi kaller det sansestimulering. Aktiviteter sammen med barnet som fremmer samspill, utforsking og utvikling er positiv stimulering. Jo flere sanseopplevelser et barn får tidlig, jo flere nettverk utvikles i hjernen og jo lettere blir læring senere. Man gjør faktisk barna en stor tjeneste, rent utviklingsmessig, ved å la dem se, høre, smake, lukte og kjenne på mye forskjellig. (Avants et.al, 2015)
Hjerneforsker Audrey van der Meer sier at det er lettere å fremme læring og forebygge vansker hos de aller yngste, fordi hjernen vokser og utvikler seg raskt hos små barn . Nervecellene i hjernen blir både flere og mer spesialiserte og danner flere koblinger med hverandre. Det er snakk om mellom 700 og 1000 nye koblinger i sekundet de første tre årene. Samtidig er det slik at nervecellene og koblingene mellom dem må bli brukt for å opprettholde sin funksjon – det er som en sti som må bli brukt ellers vokser den til og forsvinner i skogen. (Van der Meer, 2018)
Barn har stort læringspotensiale
Fra et utviklingssynspunkt, er det større risiko knyttet til å undervurdere og dermed understimulere små barn. Jeg vil argumentere for at mange faktisk kan stimulere de minste barna enda mer ved å legge til rette for sanseopplevelser i hverdagen og ikke undervurdere ettåringen med tanke på hva som kan være interessant for den lille å erfare. Tommelfingerregelen er: Når begge har det gøy er det greit!
Små barn har et enormt læringspotensiale, men hjerneutvikling handler ikke kun om en økning i evner. La oss ta språkutvikling som et eksempel. Spansk skiller ikke mellom B og V-lyden, men spanske spedbarn på kan høre denne forskjellen. Fordi forskjellen mellom B og V-lyden ikke er viktig på spansk, på grunn av at ord som begynner med disse lydene ikke gir anledning til ord med ulik mening, mister hjernen etterhvert koblingen for å gjenkjenne den (Garmann og Torkildsen, 2016). Når en ikke tar i bruk nettverk i hjernen vil de forsvinne til fordel for andre nettverk etter “Use it or lose it”-prinsippet.
Den voksende hjernen er åpen og formbar eller plastisk, den har evnen til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den, og hjernen hos de minste mellom 0 og 3 år har størst plastisitet. Sagt på en annen måte, vil både miljøfaktorer, erfaringer og stimulering påvirke forbindelsene i hjernen og dermed hjernens struktur. (Gazzaniga et. al, 2009)
Det dette forteller oss, er at barnehjernen er designet for å bearbeide ulike inntrykk, og at når vi som voksne legger til rette for en allsidig og positiv stimulering av våre barn, bidrar vi til barnehjernens utvikling.
Les mer på Forskning.no: Hjerneforskerne: Vi har misforstått spedbarnshjernen i mange generasjoner
Men hva er så overstimulering?
Kutt ut stress
Babyer og småbarn kan bli overstimulert, særlig i situasjoner som innebærer stress, støy eller andre langvarige sanseinntrykk som barnet ikke har mulighet til å begrense.
Overstimulering i forbindelse med stress kan henge sammen med flere turer ut av huset for å hente søsken på skole/ barnehage/trening, daglige babytilbud som babysvømming, barseltrening for mor, spise i støy på kjøpesenteret, sitte mye i stol eller vogn eller se mye på tv. Dette er altså opplevelser der barnet er observatør og uten egen medvirkning. Her er det viktig å finne en balanse mellom logistikk i hverdagen og hva som er gunstig for ditt barn. Kan vi klare å finne en balanse? Vi må på butikken og barnet kan ha stor glede av å delta på det, men kan tre timer på et kjøpesenter bli for lenge?
Jeg ønsker å slå et slag for å sette barnet i fokus i permisjonstiden, så la oss se hva barnet aller helst ønsker: Å være sammen med deg! Dere skal finne ro, bli kjent med hverandre og oppdage verden sammen i et tempo som passer ditt barn. På den måten støtter du på beste måte barnets utvikling. Det er i samspillet med deg det skjer. Du er den viktigste personen, den beste læreren, tryggheten og entertaineren.
Dette kan du gjøre selv
Min erfaring er at barn elsker å lære nye ting, de elsker å oppdage og er naturlig nysgjerrig på alt som omgir dem. Barn er kjempeflinke til å regulere selv når de trenger en pause – ofte mye flinkere enn oss voksne. Men vi voksne må kunne lytte til barnets signaler. Vi må kunne tilrettelegge for korte økter lek på stellebordet, ved måltidet og ute på tur kombinert med god tid til å utforske og erfare på egenhånd. Da er det ikke fare for overstimulering.
Jeg er svært positiv til babysvømming, babysigns, babysang og tilsvarende når det skjer på barnets premisser og i korte økter. Små barn foretrekker korte økter med aktivitet og god tid til å hvile eller utforske på egenhånd etterpå. Husk at det er mye du kan gjøre hjemme, enten sammen med barnet eller kanskje også sammen med noen fra barselgruppen. Det enkleste er ofte det beste. Lek med hverandre, ord, bilder og ting hjemme. Har barnet oppdaget tærne sine? Finn frem bokstaven t, et bilde av en fot med tær, deres egne tær og lek med bokstaven, ordet og si titel, tåtel, tillarot, magafru og store gubben hesten!
Jeg elsker det siste tipset i artikkelen fra klikk.no:
Lek hjemme på gulvet
Noen dager er det herlig å bare være hjemme. Legg dere ned på krabbeteppet sammen og utforsk den aller nærmeste verden i fred og ro.
Les mer om Bravo Mini, et samspillsverktøy for foreldre og barn som passer godt i permisjonstiden.
Kilder:
Avants, B. B., Hackman, D. A., Betancourt, L. M., Lawson, G. M., Hurt, H., & Farah, M. J. (2015). Relation of Childhood Home Environment to Cortical Thickness in Late Adolescence: Specificity of Experience and Timing. PLoS ONE, 10(10), s. e0138217.
Van der Meer, A. (2018). De viktige årene for hjernen. Psykologisk tidsskrift, 22(2), ss. 49 – 57.
Garmann, N. G., & Torkildsen, J. v. (2016). Barns språkutvikling de tre første årene. I H.-O. Enger, M. Knoph, K. Kristoffersen, & M. Lind, Helt fabelaktig! Festskrift til Hanne Gram Simonsen på 70-årsdagen.Novus.
Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B., & Mangun, G. R. (2009). Cognitive Neuroscience. The biology of the mind (3rd edition). London: W. W. Norton & Company, Inc.