Problem og løsning

“Det er fortsatt mellom 15 og 20 prosent av elevene som går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Det tilsvarer om lag 10 000 elever i hvert eneste årskull”, heter det i Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats i og kvalitet i skolen.

Andre statistikker viser andre utfall av det samme problemet.

73 prosent av elever fullfører og består videregående opplæring innen fem år. Bryter man dette tallet ned, viser det seg at 78 prosent av kvinner fullfører, mot 67 prosent av menn. Blant elever med innvandrerbakgrunn fullfører 60 prosent videregående. Frafallet er størst innen yrkesfag, og større i landets nordligste fylker enn i resten av landet, opplyser Utdanningsforbundet.

Urovekkende statistikk

Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen var lenge økende, men har de siste årene stabilisert seg på rundt 8 prosent, viser tall fra Udir for skoleåret 2019-2020. På 1. trinn får i underkant av fire prosent spesialundervisning, mens tilsvarende tall på 10. trinn er over 10 prosent. 68 prosent av elever med spesialundervisning er gutter.

Av funksjonshemmede elever faller 64 prosent utenfor og av barn som har store sammensatte vansker faller 100% utenfor og blir storbrukere av velferdsstaten. Pedagogisk forskning viser at det er rom for forbedring når det gjelder kvaliteten på innholdet i barnehagen (Bjørnestad m.fl 2016).

Utenforskap - et nasjonalt problem

Det store problemet disse statistikkene avslører, er at det norske utdanningssystemet mislykkes i å gi hvert enkelt barn det best mulige utgangspunktet for mestring. Barn som av ulike årsaker trenger ekstra støtte i oppvekst og utdanning møter ikke i tilstrekkelig grad effektive tiltak på avgjørende tidspunkt. Dermed kan et noe svakere utgangspunkt utvikle seg til et stort gap. Resultatet av dette er ofte utenforskap, av KS definert som et nasjonalt problem med store konsekvenser for både enkeltmennesker og samfunnet.

Blant tiltakene regjeringen peker på i Meld. St. 21 (2016-2017) er strengere krav til tidlig innsats fra 1. klasse.

Vi mener også at tidlig innsats er sentralt i å løse dette samfunnsproblemet, men ut fra det vi vet om hjernens utvikling og viktigheten av grunnlaget som legges i løpet av barnets tre første leveår, er 1. klasse sent. Tiltak som settes inn tidligere har vesentlig større effekt per investerte krone enn tiltak som settes inn senere i barnets liv. (referanse?)

Alt vi gjør

Alt vi gjør har det langsiktige målet for øye å bidra til å løse dette problemet. Bravo-leken er utviklet for å styrke alle barns tidlige hjerneutvikling. Vista analyse peker på at det er barna med størst behov for ekstra stimulering som har størst utbytte av Bravo-leken. Barnehagelærere og lærere i skoler som tar imot barn som har lekt Bravo-leken over tid forteller om økt mestring, læringsglede, og at færre barn strever med å henge med på undervisningen.

Vi har tro på at man ved å satse på de minste vil få den største gevinsten. Gjennom systematisk stimulering av barnehjernen og inkluderende språkarbeid vil flest mulig få oppleve mestring og bli spart for opplevelsen av utenforskap. Det vil komme hele vårt samfunn til gode.