Hvordan kan barnehagen bidra til et sunt kosthold for de minste?

Barnehager spiller en sentral rolle i barns kosthold og helse, fordi barna tilbringer store deler av dagen der. Med de reviderte kostrådene fra Helsedirektoratet, som oppfordrer til et råvarebasert kosthold, er vi glade for at barnehager tar dette på alvor og tilrettelegger for næringsrike måltider. Randi Norheim, klinisk ernæringsfysiolog, deler sine råd og tips til hvordan barnehager og familier kan legge til rette for sunn matglede og gode matvaner hos barna.

Hvorfor er mat i barnehagen så viktig?
For mange barn blir flertallet av dagens måltider spist i barnehagen. Derfor har barnehagen en unik mulighet til å gi barna et sunt og balansert kosthold som støtter vekst og utvikling. Å tilby minst tre faste måltider om dagen – frokost, lunsj og ettermiddagsmat – med jevne mellomrom på cirka tre timer, bidrar til et stabilt energinivå. På avdelinger med småbarn kan det være lurt å tilby hyppigere måltider, siden små mager raskt blir mette. Her er noen konkrete tiltak barnehagen kan ta for å bidra til et variert og balansert kosthold:

Randi Norheim, klinisk ernæringsfysiolog, deler sine tips og råd til hvordan barnehager og familier kan legge til rette for sunn matglede og gode matvaner hos barna.

Planlegg en rullerende lunsjmeny
Sett opp en plan med både kalde og varme måltider. For eksempel kan barnehagen lage en månedsplan med 12 varierte varmmåltider. Suppler med fullkornsbrød eller grove rundstykker for å sikre inntak av fiber og jern, og lag gjerne variasjoner av disse tre forslagene.

    • Supper (for eksempel linsesuppe eller grønnsakssuppe)

    • Fiskeretter som laksewraps eller fiskekaker

    • Gryteretter med bønner eller linser

  1. Gjør maten visuelt tiltalende Barn spiser også med øynene! Server maten i morsomme former, lag fruktspyd eller pynt matpakker med grønnsaker i regnbuens farger.

  2. Skap ro rundt måltidene Måltidene bør være hyggelige og uten stress. Unngå press om å spise opp alt på tallerkenen, og legg til rette for at barna kan spise i sitt eget tempo.

  3. Unngå "pølsefella" Selv om pølser er enkelt og populært, bør det begrenses. Prøv i stedet å bruke mer næringsrike alternativer, som wraps, grove pannekaker eller hjemmelagde matmuffins.

  4. Tilpass maten etter barns behov For småspiste barn eller de som trenger ekstra energi, kan maten berikes med:

    • Litt ekstra olje eller fløte i supper

    • Nøtter i bakst eller grøt

    • Dobbelt lag pålegg som ost og avokado

For barn som har sonde, så kan man i samråd med foresatte og klinisk ernæringsfysiolog konsistenstilpasse sondemat av vanlig mat og bruke tilskuddsprodukter av rene råvarer fra Hiquid Food.

Bruk mer råvarer i maten
De reviderte kostrådene anbefaler mer mat fra planteriket. Her er noen enkle tips for å integrere råvarebasert mat:

  • Frukt og grønnsaker: Små barn trenger fem porsjoner om dagen. Dette kan fordeles utover dagen med frukt som mellommåltid eller grønnsaker som snacks med hummus.

  • Fullkorn: Velg grove brød- og kornprodukter for å sikre jevn energi og blodsukkerregulering.

  • Fisk: Sørg for at barna får i seg fisk to-tre ganger i uken. Dette gir jod, omega-3 og vitamin D og er viktig for hjernens utvikling.

  • Belgfrukter: Bruk bønner og linser i supper, gryter eller pålegg som hummus.

Matglede og sunne vaner
Å skape gode matvaner starter med positive opplevelser rundt måltidet. Barnehagen kan bidra til å øve opp barns smaksløker ved å tilby nye matvarer gjentatte ganger i en trygg og positiv setting. Prøv for eksempel dette:

  • La barna delta i matlagingen. De kan hjelpe til med å lage smoothie, kutte grønnsaker eller blande deig.

  • Snakk om maten. Hvor kommer gulrøttene fra? Hva trenger kroppen for å være sterk og frisk?

  • Bruk bursdager som en anledning til å feire med sunnere alternativer, som fruktspyd, grove muffins eller frosne yoghurtpinner.

Hva med helgene?
Siden hverdagsmåltidene ofte utgjør hoveddelen av barns kosthold, er det viktig at de er næringsrike og balanserte. På den måten kan helgene bli et rom for litt mer frihet uten at det går utover barnets ernæring.

Det kan være mange hensyn å ta med tanke på preferanser til barn og voksne, religion, allergier og alder. Det er i tillegg stadig nye «eksperter» i media som mener noe, og som kan gi matfrykt hos både voksne og barn. Å skape gode matvaner hos barn er uansett en viktig del av deres helse og utvikling, og det kan påvirke deres forhold til mat resten av livet.