Hva er overstimulering av barn?

av Heidi Aabrekk, mor og spesialpedagog

Som gründer av Intempo og utvikler av Bravo-leken er jeg opptatt av begreper. Dagens begrep er overstimulering. Ordet brukes i flere baby-relaterte sammenhenger. En helsesøster advarer mot å overstimulere små barn og skjerme barn mot kaos, hastverk og overambisiøse ukeplaner og stress i en artikkel på klikk.no . Jeg er helt enig i det siste; at små barn ikke må utsettes for stress, men mener at advarsel mot overstimulering er misvisende og kan skape usikkerhet hos mange foreldre. Hva skal vi som småbarnsforeldre gjøre hvis vi en dag hører at stimulering er viktig, mens andre sier vi må unngå overstimulering – hva er i så fall passelig?

La meg dele noen fakta og oppklare noen misforståelser.

Barn elsker å lære
Sanseopplevelser er kjernen i barns utvikling. Vi kaller det sansestimulering. Aktiviteter sammen med barnet som fremmer samspill, utforsking og utvikling er positiv stimulering. Jo flere sanseopplevelser et barn får tidlig, jo flere nettverk utvikles i hjernen og jo lettere blir læring senere. Man gjør faktisk barna en stor tjeneste, rent utviklingsmessig ved å la dem se, høre, smake, lukte og kjenne på mye forskjellig.

Hjerneforsker Audrey van der Meer sier at det er lettere å fremme læring og forebygge vansker hos de aller yngste, fordi hjernen vokser og utvikler seg raskt hos små barn. Nervecellene i hjernen blir både flere og mer spesialiserte og danner flere koblinger med hverandre. Det er snakk om mellom 700 og 1000 nye koblinger i sekundet de første tre årene. Samtidig er det slik at nervecellene og koblingene mellom dem må bli brukt for å opprettholde sin funksjon – det er som en sti som må bli brukt ellers vokser den til og forsvinner i skogen.

Dette kan du gjøre selv
Min erfaring er at overstimulering av sanseopplevelser er vanskelig å få til, fordi barn elsker å lære nye ting, de elsker å oppdage og er naturlig nysgjerrig på alt som omgir dem. Barn er kjempeflinke til å regulere selv når de trenger en pause – ofte mye flinkere enn oss voksne. Men vi voksne må kunne lytte til barnets signaler. Vi må kunne tilrettelegge for korte økter lek og med god tid til å utforske og erfare. Da er det ikke fare for overstimulering. Jeg vil argumentere for at mange faktisk kan stimulere de minste barna enda mer i forhold til å legge til rette for sanseopplevelser i hverdagen og ikke undervurdere ettåringen i forhold til hva som kan være interessant å erfare! Tommelfingerregelen er: Når begge har det gøy er det greit! Vi har utviklet Bravo Mini, Bravo Explore og Bravo Skills, som alle bidrar til barnets språk-, sanse- og hjerneutvikling.

Barnas enorme læringspotensiale
Små barn har et enormt læringspotensiale, men hjerneutvikling handler ikke kun om en økning i evner. La oss ta språkutvikling som et eksempel. Kinesisk og andre asiatiske språk skiller ikke mellom R og L-lyden, men kinesiske spedbarn på fire måneder kan høre denne forskjellen. Fordi forskjellen mellom R og L-lyden ikke er viktig på kinesisk, på grunn av at ord som begynner med disse lydene ikke gir anledning til ord med ulik mening, mister hjernen etterhvert koblingen for å gjenkjenne den. Når en ikke tar i bruk nettverk i hjernen vil de forsvinne til fordel for andre nettverk etter “Use it or lose it”-prinsippet.

Den voksende hjernen er åpen og formbar eller plastisk, den har evnen til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den og hjernen hos de minste mellom 0 og 3 år har størst plastisitet. Ønsker man å beherske to eller flere språk som morsmål er man nødt til å bli eksponert for disse språkene før fylte sju år. Hjerneforskning viser at det er “morsmålsområdet” i hjernen som er aktivt når barn snakker språkene. Hvis vi lærer et fremmedspråk etter sjuårsalderen er det andre områder av hjernen som tas i bruk når vi snakker språket. På 1970-tallet trodde man at et barn kunne lære seg ett språk ordentlig. Utenlandske foreldre ble derfor anbefalt ikke å snakke morsmålet sitt til barnet fordi det kunne forsinke barnets språkutvikling. I dag tenker vi helt annerledes og det finnes eksempler på at barn snakker både tre, fire og fem språk flytende uten at det er hverken “språkforvirret” eller forsinket i språkutviklingen.

Kutt ut stress
Overstimulering i forbindelse med stress kan henge sammen med flere turer ut av huset for å hente søsken på skole/ barnehage/trening, daglige babytilbud som babysvømming, barseltrening for mor, spise i støy på kjøpesenteret, sitte mye i stol eller vogn eller se mye på tv. Dette er altså opplevelser der barnet er observatør og uten egen medvirkning. Her er det viktig å finne en balanse mellom logistikk i hverdagen og hva som er gunstig for ditt barn. Kan vi klare å finne en balanse? Vi må på butikken og barnet kan ha stor glede av å delta på det, men kan tre timer på et kjøpesenter bli for lenge?

Jeg ønsker å slå et slag for å sette barnet i fokus i permisjonstiden, så la oss se hva barnet aller helst ønsker; Å være sammen med deg! Dere skal finne ro, bli kjent med hverandre og på den måten støtter du på beste måte barnets utvikling. Det er i samspillet med deg det skjer. Du er den viktigste personen, den beste læreren, tryggheten og entertaineren. Jeg er svært positiv til babysvømming, babysigns, babysang og tilsvarende når det skjer på barnets premisser og i passelige doser. Små barn foretrekker korte økter med aktivitet og god tid til å hvile eller utforske på egenhånd etterpå. Husk at det er mye du kan gjøre hjemme, enten sammen med barnet eller kanskje også sammen med noen fra barselgruppen. Det enkleste er ofte det beste. Lek med hverandre, ord, bilder og ting hjemme. Har barnet oppdaget tærne sine? Finn frem bokstaven t, et bilde av en fot med tær, deres egne tær og lek med bokstaven, ordet og si titel, tåtel, tillarot, magafru og store gubben hesten!

Jeg elsker det siste tipset i artikkelen fra klikk.no:

Lek hjemme på gulvet
Noen dager er det herlig å bare være hjemme. Legg dere ned på krabbeteppet sammen og utforsk den aller nærmeste verden i fred og ro.

Del gjerne!