Språkutvikling med Bravo-lek i pandemien
Inkluderende språksatsing 2020-2022: Fra høsten 2020 til våren 2022 har Marker kommune og omegn deltatt i prosjektet Inkluderende språksatsing og brukt Bravo-leken i barnehager og på helsestasjon. Prosjektevalueringen viser at barnehagene opplevde at Bravo-leken skapte god språklig og sosial utvikling blant barna også i pandemiperioden, og flere kommer til å bruke Bravo-leken videre.
Bravo-lek ute: Bravo-leken kan lekes både ute og inne. Her sitter barna fra Øymark barnehage fint på rad og leker Bravo-lek i sola. Foto: Øymark barnehage.
I 2020-2022 deltok 11 barnehager og en helsestasjon fra Marker kommune og omegn i Inkluderende språksatsing, som denne gangen var et samarbeid mellom Intempo AS og Sparebank 1 Stiftelsen Østfold Akershus. Til sammen deltok 206 barnehagebarn i alderen 0 – 6 år i prosjektet, hvor de fikk leke Bravo-leken sammen med de voksne i barnehagen. 61,1% av barna var i alderen 1-3 år, 38,9% i alderen 3-4 år, 33,3% i alderen 4-5 år. 27,8% av barna var fra 0-1 år, mens den minste gruppa på 11,1% var barn i skolealder.
Trass i perioder med nedstenging og strenge smitteverntiltak viser evalueringsrapporten at 61,2% brukte Bravo-leken mer eller mindre regelmessig i barnehagehverdagen. 33,4% brukte Bravo-leken 3-4 dager i uka eller hver dag, og 27,8% brukte Bravo-leken uten helt fastlagte rutiner på dager og tidspunkt.
”En språksterk gruppe”
I tidligere evalueringer fra prosjektperiodene for Inkluderende språksatsing har det kommet frem at Bravo-leken har vært en populær og stimulerende lek for barna, og et godt verktøy for de voksne i barnehagene. Trass i utfordringer med kohorter, smittevern og perioder med nedstenging viser evalueringsrapporten fra 2020-2022 tydelig at Bravo-leken skapte engasjement og språkutvikling hos barna også i den krevende pandemiperioden.
– Barna var ivrige og flinke i leken, og noen begynte å lede Bravo-lek hjemme med småsøsken som fikk det utdelt på helsestasjonen, forteller Charlott Juliusson fra Øymark barnehage i etterkant av evalueringen.
Ord og konkreter: Her plasserer barna riktig fargeblyant på riktig farge på kortet. Foto: Øymark barnehage.
Flere svar fra evalueringen opplyser at barna var engasjerte i leken, at de lærte bokstaver og utviklet et godt ordforråd. En av deltakerne i evalueringen bruker ordet «en språksterk gruppe» for å beskrive barna som lekte Bravo-leken.
Det kommer også fram at barn som er flerspråklige eller har behov for ekstra språkhjelp ble godt inkluderte i Bravo-leken, og at de bedre kunne delta i spontan språklek. Dette viser også tidligere evalueringsrapporter. Henholdsvis 38,9% og 16,7% opplyser i evalueringen fra 2020-2022 at barna som trengte noe ekstra oppfølging har hatt stort eller svært stort utbytte av å leke Bravo-leken.
– Vi ser at barna ved bruk av Bravo-lek har blitt flinkere til å benevne det de ser rundt seg, de setter ord på farger, tall og bokstaver, opplyser Monica Stillesby i Trollhaugen barnehage.
I Bravo-leken blir innlæringen av bokstaver og ord støttet av bilder, konkreter og sanseopplevelser.
– Vi ser at konkreter er med på å gjøre en forskjell og vi har også gjennom Bravo lært at det ikke er farlig å bruke vanskelige og ukjente ord. Vi trenger ikke forenkle språket for at barna skal forstå det, poengterer Stillesby
(Artikkelen fortsetter under filmen)
Utfordringer med fravær og smittevern
Prosjektevalueringen viser også at pandemien gjorde det vanskelig for en del av barnehagene å gjennomføre Bravo-leken slik de hadde planer om, på grunn av mye sykdom blant personalet og i barnegruppa. For noen gjorde smittevernreglene det komplisert fordi alt av leker og utstyr måtte rengjøres nøye hver gang det skulle gå fra én kohort til en annen. Dette var muligens vanskeligst i de største barnehagene.
Marker helsestasjon, den eneste helsestasjonen som deltok i Inkluderende språksatsing i denne omgang, opplyser at noe av utfordringen for deres del var at de ikke kunne veilede foreldrene i gruppekonsultasjoner.
– Vi ønsket å dele ut og veilede foreldrene i Bravo-leken på gruppekonsultasjoner. Da har man gjerne god tid til å gjennomgå og veilede foreldrene i hvordan et verktøy skal brukes, og det er mulig å ha fokus på i flere gruppekonsultasjoner, forteller Åse Arneberg, ledende helsesykepleier på Marker helsestasjon.
– I stedet delte vi Bravo-leken ut ved individuelle konsultasjoner og fikk mindre tid til å snakke om og følge opp Bravo med foreldrene, sier Arneberg.
Trass i de mange restriksjonene ble ikke alle barnehagene like sterkt preget av pandemien og opplevde det ikke så vanskelig å leke Bravo-lek regelmessig.
– Vi gjennomførte Bravo-leken nokså uproblematisk hos oss i våre kohorter og hadde ikke så mange utfordringer knyttet til fravær eller smittevern, forteller Charlott Juliusson fra Øymark barnehage.
Fortsetter med Bravo-leken
Bokstav og bilde: Her lærer barna om ordet buss ved å høre og si ordet, se hvordan det skrives, og se på bilde. Foto: Øymark barnehage.
Både Marker helsestasjon og flere av barnehagene fortsetter med Bravo-leken i etterkant av Inkluderende språksatsing 2020-2022.
– For det første er Bravo-leken veldig enkel å bruke og et veldig godt utgangspunkt for å ha samlinger med barna, sier Charlott Juliusson.
– En annen ting er at det hjelper de som sier minst til å si mer og barna får et utrolig godt ordforråd, utdyper hun.
– På helsestasjonen ønsker vi å fortsette med Bravo-leken, for vi tenker det er fint å ha en kontinuitet i språkopplæringen fra helsestasjonen og videre oppover i barnehagen, sier helsesykepleier Åse Arneberg.