Bravo-leken bidrar til inkludering og god språkforståelse
Inkluderende språksatsing 2020-2021: Trass i koronatid og periodevis nedstenging av landet har avdelinger fra 27 barnehager i Rogaland og Agder gjennomført Inkluderende språksatsing i 2020-21. Tilbakemeldingene i evalueringen viser at Bravo-leken bidrar til å skape gode resultater i barns språkutvikling og sosiale fellesskap.
Siden 2016 har Intempo gjennomført de toårige prosjektene Inkluderende språksatsing i ulike norske kommuner. Barnehager, helsestasjoner og skoler har fått utdelt språkverktøyet Bravo-leken til bruk i det daglige arbeidet, og Intempo har kurset de ansatte. I 2020-21 har avdelinger fra 27 barnehager i Rogaland og Agder deltatt, 67 ansatte har vært med på en evaluering og ca 400 barn i alderen 0-6 år har vært med i prosjektet. Den største andelen av barna var i aldersspennet 1 til 4 år.
Les også denne artikkelen fra prosjektet: “Bravo-leken - en god og langsiktig investering”
Felles læring og utforsking: Her jobber barna i Rishagen FUS barnehage med kategorien grønnsaker, og de får også se og smake som en felles utforsking. Foto: Rishagen FUS barnehage.
I evalueringen opplyser barnehagene at Bravo-leken har hatt god effekt på barnas språkutvikling, bidratt til utvikling av personalets kompetanse og språkbevissthet, og 91,4% svarer at de ønsker å fortsette med Bravo-leken også etter endt prosjekt.
Sparebankstiftelsen SR-Bank har stått for finansiering av prosjektet. Stiftelsen støtter prosjekter som bidrar til å sikre en best mulig oppvekst for barn og ungdom.
– Vi er opptatt av å støtte gode tiltak for barn og unge. Tidlig innsats med tilbud via barnehage skaper varig verdi og når ut til mange. Vi ser det slik at tidlig innsats for god språkutvikling er viktig blant annet fordi språk er en viktig forutsetning for god inkludering, sier gave- og kommunikasjonssjef i stiftelsen, Ellen Instefjord.
Utvikler evnen til samhandling, forståelse og engasjement
Ifølge evalueringen av Inkluderende språksatsing 2020-21 bidrar Bravo-leken til at barna lærer seg bokstaver tidlig og at flere av barna etter hvert, som et resultat av dette, fatter tidlig interesse for å lære å skrive og lese. Ved at barna utvider ordforrådet sitt opplever de å bli engasjerte i verden omkring seg og de opplever mestring både individuelt og sosialt.
«Interessert i å skrive, mange er i starten på å knekke lesekoden.»
«2-åringene finner både sine bokstaver, samt familiens bokstaver og er veldig opptatt av det i det daglige»
«Barna med språkgruppen tar med seg ord og begreper fra Bravo-terningen inn i fellessamlinger hvor de kan ha kompetanse og kjennskap til ord og begreper som de andre barna ikke ennå har blitt kjent med – og derfor kan de få mestringsfølelse over å kunne bidra med noe inn i samlingen. Dette er barn som gjerne ikke kjenner like mye på mestringsfølelse i hverdagen, og spesielt i sammenheng med språk og kommunikasjon. Vi ser at språk og begreper fra Bravo også tas med inn i lek etterpå.»
«[…] Ved lunsjmåltidet satt vi å småpratet om hva vi hadde gjort i Bravo-leken i dag. Vi hadde hatt om kroppsdeler og barna var ivrige med å vise og si mage, fot, hånd.»
Utbytte også for barn med ekstra behov
I evalueringen av forrige prosjekt kom det fram at barn som har behov for ekstra oppfølging hadde hatt tydelig utbytte av å leke Bravo-leken, og det samme kan vi se av evalueringen fra 2020-21. I denne evalueringen svarer 30,3% at barna med ekstra behov har hatt svært stort utbytte av å leke Bravo-leken, 54,5% svarer «Stort utbytte» og 12,1% «noe utbytte». Bare 3% svarer at Bravo-leken hadde lite utbytte for disse barna, og ingen svarer «ikke utbytte».
Lek og læring: I følge evalueringen har Bravo-leken hatt merkbart utbytte på språkutviklingen til barna, også for flerspråklige barn og barn med ekstra behov. Foto: Hjelmeland barnehage.
Flere av svarene i evalueringen viser at alle typer barn opplever inkludering og mestring når de leker Bravo-leken og som et resultat av den.
«De som har hatt dårlig språk eller som er tospråklige har fått bedre ordforråd»
«Vi opplever at enkeltbarn som strever med språket i det daglige, kan blomstre og opplever mestring i Bravo-leken.»
«Alle får delta og barna viser stor glede av å bli badet i ord. Barn med dårlig språk har blitt bedre og dermed er det lettere for de å delta i leken».
«Jeg tenker at alle barn har nytte av Bravo-leken»
Samlende effekt
Barnehagene opplyser at Bravo-leken i stor grad har hatt en samlende effekt og at den legger et godt grunnlag for både et språkfellesskap og et læringsfellesskap. Alle opplever og lærer sammen og har noe felles å vise til og snakke om.
«Det gir et felles fokus og felles referanser. Det treffer hele gruppen (…) slik at både yngre og eldre får et utbytte av det»
«alle blir engasjerte, og dei lærer av kvarandre»
«Skaper en felles plattform til utforsking av språket. Samlingen er inkluderende der barna får en felles opplevelse»
Ansattes engasjement og utvikling
I evalueringen svarer 37,1% at alle de ansatte er engasjerte og kan gjennomføre Bravo-leken, 45,7% svarer at noen gjennomfører Bravoleken, mens 17% svarer «det er sårbart, få gjennomfører Bravoleken». Flere av de ansatte svarer at de har opplevd mer språklig bevissthet blant kollegaene som et resultat av Inkluderende språksatsing og bruk av Bravo-leken.
«Voksne lærer også. Vi blir bevisst på språket i hverdagen.»
«De voksne viser stort engasjement for språk, de har blitt enda mer språkbevisste og bruker andre ord (mer kompliserte) enn tidligere.»
«Engasjerte barn og voksne, fokus på språkarbeid»
Svarene i evalueringen gir også uttrykk for at deltakelse i Inkluderende språksatsing har ført til kompetanseutvikling i personalet. 28,6% svarer i stor grad, 57,1% svarer i noen grad, 2,9% i svært stor grad. 11,4% svarer at de har opplevd liten grad av kompetanseutvikling, ingen har svart «i svært liten grad».
Utfordringene fra prosjektet
Barnehagene har hatt Bravo-leken i bruk på litt ulike måter og i ulikt antall dager i uken. 40% har brukt Bravo-leken hver dag og fulgt ukeplanen, 20% har lekt Bravo-leken 3-4 dager, mens 17,1 % ikke har hatt faste rutiner og 22,9% har hatt andre ordninger.
Positiv opplevelse: Evalueringen viser at barnehagene hadde en positiv opplevelse med Bravo-leken, samtidig som de opplevde at utfordringer, som lite tid, gjorde det vanskelig å utnytte hele potensialet. Håper de finner gode løsninger når de tar den med videre, sier Ellen Instefjord. Foto: srstiftelsen.no
Ufordringer som har oppstått har vært for eksempel å få tid til gjennomføring, sykdom og fravær hos ansatte, vansker med inndeling av grupper, plassmangel eller vansker med å få alle barna til å fokusere på leken.
«Alltid store grupper. På stor avdeling har de hatt problemer med å finne rom og ro til Bravo-lek»
«Utfordrende når vi hadde for mange barn samtidig på bravolek-gruppene. Ikke alltid like lett å holde seg til planen når vi får litt frafall av voksne. Tidspunkt på samlingen førte til at flere barn ikke fikk det med seg fordi de ble levert seint på dagen»
«[Utfordrende] å få tid.. og få alle voksne engasjerte»
«Krevende tilvenningsperiode og sykefravær av ansatte og barn»
«[…] Men etter corona kom, så fikk vi aldri kommet skikkelig i gang med det igjen.»
Noen av løsningene ble å tilpasse og dele i mindre grupper, ha Bravo-leken på faste dager, gjennomføre Bravo-leken på faste rom og områder, og opplæring av flere i personalet for mindre sårbarhet ved fravær.
Over 90% vil beholde Bravo-leken
Trass i utfordringer med både koronarestriksjoner og annet, har de ulike barnehagene gjennomført prosjektet og brukt Bravo-leken i 2020-21. Resultatene i evalueringen viser at Bravo-leken har hatt en god effekt på barnas språklæring og fungert som en god plattform for felles læring, lek og samspill. Til sammen ønsker 91,4% å fortsette å bruke Bravo-leken i barnehagene.