Bravo-leken – en felles arena for utforskning, lek og læring

80 prosent av deltakerne i toårige prosjekter med Bravo-leken mener at barna som trenger noe ekstra har fått stort eller svært stort utbytte.

Våren 2020 avsluttes fire toårige prosjekter, der Bravo-leken har vært brukt i 31 forskjellige barnehager. Til sammen har 750 barn lekt Bravo-leken gjennom disse fire prosjektene, der tre har vært finansiert av Sparebankstiftelsen SR-Bank og ett av SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus.

47 ansatte ved barnehageavdelinger og en skole har gjennom en spørreundersøkelse gitt sine evalueringer av prosjektene de har deltatt i. Deltakernes evalueringer viser at prosjektene har fungert godt, og 95,7 prosent svarer at de vil fortsette å leke Bravo-leken, også etter at prosjektene nå er avsluttet. Deltakerne gir også noen viktige innspill til veien videre.

Les evalueringen fra Agder-prosjektet “Inkluderende språksatsing”.
Les evalueringen fra Strand kommune.

Erfarer at Bravo-leken har effekt

Barn fra null år til skolebarn har deltatt i prosjektene, med hovedvekt på aldersgruppen 1-4 år. I ett tilfelle har bare ett barn ved en barnehageavdeling lekt Bravo-leken, men i de fleste tilfeller har hele avdelingen deltatt. 

Alle deltakende barnehager har deltatt på kurs i regi av Intempo AS, som også har fulgt opp barnehagene underveis. I tre av prosjektene har hver deltakende barnehageavdeling vært på to kurs, mens det i Strand kommune ble gjennomført ett kurs.

Tilbakemeldingene fra barnehagene er overveldende positive når det gjelder barnas utbytte av Bravo-leken.

“Bravo-leiken gir eit ekstra boost med tanke på fokuset på språklig utvikling. Eit viktig element ved dette er også at det er morsom og aktiv læring.”

“[D]e eldste barna bruker bokstaver flittig, de fleste av dem har fått en begynnende leseforståelse. De yngre barna blir kjent med sine bokstaver og vennenes bokstaver og finner dem i bøker og lignende.”

“I bondegårdslek der de to barn snakket om større kua og mindre kua. Dette var tredje dag av mindre enn og større enn! Og vi har hørt flere eksempler på at de prøver å rime etter hus, mus, krus. De virkelig leker med ord og lyder”

Tidlig innsats i praksis

Forskning på barnehjernens utvikling og tidlig innsats peker på at det er barna som i utgangspunktet har størst behov for ekstra stimulering som har størst utbytte av verktøy som Bravo-leken (Heckman, 2008). Når Bravo-leken lekes av hele barnegruppen, er det i samsvar med forskning som viser at det blant små barn er svært vanskelig å slå fast hvilke barn som har størst behov for ekstra stimulering (Garmann og Torkildsen 2016). 

Tilbakemeldingene fra barnehagene i prosjektene er oppløftende, og alle som har svart på undersøkelsen mener at barna som trenger noe ekstra har hatt utbytte av å leke Bravo-leken. 27,3 prosent opplever de har fått svært stort utbytte av leken. 52,3 prosent svarer at de har fått stort utbytte, og 20,5 prosent opplever at disse barna har fått noe utbytte av leken. Ingen har valgt svaralternativene lite utbytte eller ikke utbytte i undersøkelsen. 

“Alle mestrer å leke bravo. Vi opplever at de på 3/4år uten språk mestrer samling sammen med de andre barna.”

“Det gir et inkluderende samtale tema for alle ved måltidet, påkledning feks. Det gir bedre ordforråd for barn som har slitt med å komme inn i lek, da kan de feks banke på døra i dukkekroken å si : jeg har kjøpt løk og selleri til middag, kan jeg komme inn?”

Mestring uavhengig av morsmål

Flere deltakere peker også på at barn med andre morsmål enn norsk har hatt utbytte av Bravo-leken.

“Bravo-leken har bidratt i den forstand at barnegruppen har en felles arena hvor de kan utforske, leke og lære om språket uavhengig minoritetsbakgrunn/morsmål.”

“Vi så at flerspråklige barn gjentok mye som ble sagt, noe som kan være med på å inkludere de enda mer med de andre på avdelingen.”

Bidrar til kompetanseutvikling

Større bevissthet rundt språkstimulering blant de voksne og et styrket språkmiljø i barnehagen er også noe mange deltakere peker på som en merkbar effekt av Bravo-leken.

“[V]oksne har blitt mer bevisste, dette skyldes nok en kombinasjon av språkløyper og Bravo. Alle barna blir i større grad inkludert i språklige aktiviteter, av bevisste og inkluderende voksne.”

På spørsmål om i hvor stor grad deltagelse i prosjektet har ført til kompetanseutvikling for personalet svarer 12,8 prosent i svært stor grad, 40,4 prosent svarer i stor grad, like mange svarer i noen grad og 6,4 prosent svarer i liten grad. Ingen har valgt svaralternativet i svært liten grad.

Fire ulike prosjekter

Selv om alle deltakerne i prosjektene har brukt Bravo-leken, er det noen forskjeller mellom de ulike prosjektene. I Skiptvet kommune har alle barnehager og helsestasjonen deltatt i prosjektet. I Strand kommune var flere barnehager med på prosjektet Språksatsing for flyktningbarn fra 2016 til 2018, før alle kommunens barnehager inkludert Styrket barnehage ble med i et nytt prosjekt de to siste årene. 

I Agder har barnehager med barn med forsinket språkutvikling selv søkt om å få bli med i prosjektet Inkluderende språksatsing. I tidligere Hordaland fylke har også de deltakende barnehagene selv søkt om å få delta. I tillegg har skolebarn med spesielle behov deltatt i prosjektet.

Prosjektene evalueres også underveis og her kan du lese mer om hvordan oppstarten var i henholdsvis Skiptvet og Strand kommune.

Skiptvet kommune satser på “Se hele meg”
”Bokstaven min” har fenget aller mest!

Tilpasset Bravo-lek

Flere barnehager peker på praktiske forhold som kan være utfordrende for å etablere gode rutiner for gjennomføring av Bravo-leken. To faktorer som går igjen er tid og ulik grad av engasjement i personalet.

Samlet sett, opplever 57,4 prosent av deltakerne at alle i personalet er engasjert og kan gjennomføre Bravo-leken. 31,9 prosent svarer at noen gjennomfører Bravo-leken, mens 10,6 prosent svarer at engasjementet blant de ansatte er sårbart, og bare noen få gjennomfører leken.

Noen barnehager opplever også utfordringer knyttet til å finne ledig areal å gjennomføre Bravo-leken på, og andre opplever det som krevende å finne måter å gjennomføre Bravo-leken på en god måte på avdelinger med mange barn og med stort aldersspenn.

Større fokus blant personalet, ulike måter å gruppere barna i leken og egne tilpasninger av Bravo-leken har for en del vært nødvendig for å løse slike utfordringer.

95,7 prosent vil fortsette med Bravo-leken

På tross av noen praktiske utfordringer, ønsker 95,7 prosent å fortsette med Bravo-leken i sine barnehager. 57,4 prosent ønsker å følge de ferdige ukeplanene, mens 38,3 prosent vil gjøre Bravo-leken mer til sin egen i fremtidig bruk. 4,3 prosent svarer at de ikke vet om de vil bruke Bravo-leken senere. Ingen har valgt alternativet Nei.

“Er fornøyd med både materiellet og kurset. Bravo-leiken har gitt oss eit redskap som vi ser språkelig og sosial gevinst av. Vi vil derfor forsette å bruke Bravo-leiken framover også “

“Opplegget er veldig bra. Lett for alle, også vikarer å gjennomføre. Bra nettkurs for bravosjefene.”

“Kursene i forkant har vært veldig bra. Der fikk vi god opplæring i hvordan vi skulle bruke materiale. Gode eksempler og måter på hvordan vi kunne vidreformidle dette til barna. Vi har blitt godt fulgt opp på mail, alltid svar å få hvis vi har hatt spørsmål. Mye god info på mail og på facebook.Det er synd at ikke Bravo-sjefgruppa på facebook har blitt brukt mere aktivt av Bravo.sjefene i barnehagene, til å gi hverandre tips og ideer.”