Bravo-leken i skolen: – Dette er et av de beste begrepslæringsverktøyene vi har.

Ved Nordnes skole i Bergen har forsterket avdeling på både barnetrinnet og mellomtrinnet testet Bravo-leken de siste to årene. Med noen enkle tilpasninger, har leken vist seg å være et svært nyttig verktøy for elever med spesielle behov.

– For meg er Bravo-leken et helt supert verktøy. Det er veldig enkelt for meg å bruke, variere og være kreativ med. Det er enkelt å engasjere elevene og enkelt å bruke i en læringssituasjon, forteller Eli Andrea Stokken. 

Hun har bachelorgrad i barnehagepedagogikk og mastergrad i spesialpedagogikk, og har det siste året jobbet på mellomtrinnet ved forsterket avdeling på Nordnes skole. Stokken har brukt Bravo-leken i en liten elevgruppe hvor elevene blant annet har utfordringer som Downs, psykisk utviklingshemming og omfattende lærevansker.

– Bravo-leken fungerer fordi den er engasjerende. Mellom hver post triller vi terningen som viser hvordan vi skal forflytte oss til neste post, og bevegelsene mellom postene gir et avbrekk. Bravo-leken er noe de synes er gøy og interessant. Med Bravo-leken kan vi noen ganger holde på i en time. Det klarer vi aldri når vi holder på med annet faglig arbeid, sier Stokken. 

Tilpasninger som fungerer

En utfordring Stokken har opplevd, er at elevene i gruppen er på forskjellige nivå og derfor fungerer det ikke alltid å jobbe faglig med hele gruppen samlet. Dette viste seg også i Bravo-leken, der det fungerte dårlig å ha både de sterkeste og de svakeste elevene i samme gruppe.  

– Men når vi deler gruppen etter nivå, fungerer Bravo-leken for både de svakeste og de sterkeste elevene i gruppen, forteller Stokken. 

Blant de svakeste har Stokken fokusert på begrepslæring og uttale, mens de sterkeste elevene i større grad har fokusert på ord, bokstaver, mengder og grunnleggende matematiske konsepter. 

– Vi har tilpasset tema i Bravo-leken til det som er aktuelt i vår hverdag. Hvis vi for eksempel skal lage fruktsalat, kan vi ta for oss frukt og grønt. Vi er også fleksible på hvor ofte og hvor lenge vi leker Bravo-leken. I snitt har vi brukt leken en gang i uken, og alt fra 15 til 60 minutter hver gang. Ser vi at elevene synes det er engasjerende og spennende bruker vi mer tid, men passer på å avslutte før de blir lei, sier Stokken. 

Savnet systematiske verktøy

På forsterket avdeling på barnetrinnet ved Nordnes skole, har Ragnhild Haukeland brukt Bravo-leken aktivt. Elevene hun har jobbet med har Downs syndrom, autisme og andre former for psykiske utviklingshemminger. 

Les mer om hvordan det spesialpedagogiske teamet “Styrket barnehage” i Strand kommune har tatt verktøyet i bruk.

Haukeland har jobbet ved skolen i 13 år, både som kontaktlærer, faglærer og på forsterket avdeling. Det er takket være Haukeland at Nordnes skole de siste to årene har deltatt på et prosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen SR-bank, der de har fått materiell og kurs i Bravo-leken. 

–  Jeg savnet et systematisk verktøy for begrepsopplæring, og hadde hørt om Bravo-leken. Dette prosjektet var en god måte å teste det på, sier Haukeland. 

Bravo-leken stod til Haukelands forventninger, og med noen tilpasninger fant hun flere gode måter å bruke materiellet på. 

– Veldig mye har vært positivt. Det er systematisk, slik jeg ønsket meg, og det er veldig greit å følge timeplanene. Det er variert med både konkreter og fysiske øvelser i leken, og elevene liker veldig godt alfabetsangen, sier Haukeland. 

Også for barnehagebarn fungerer Bravo-leken godt, og et fullført prosjekt i Agder viser at det er til stor hjelp for barn med forsinket språkutvikling.

En svakhet i Haukelands syn, er at en del av bildene på materiellet viser barn i alderen 1-3 år. 

– Bravo-leken kunne gjerne vært videreutviklet for større barn. Når de ser bilder av småbarn kan være vanskeligere for noen av mine elever å identifisere seg med det de ser, sier Haukeland. 

Les oppsummeringen og evaluering av fire ulike Bravo-prosjekt som ble avsluttet våren 2020.

Utbytte av å jobbe i dybden

En viktig erfaring Haukeland har gjort seg, er at å jobbe i dybden med materiell og tema i Bravo-leken fungerer særlig godt med hennes elevgruppe. 

– Når vi har hatt farger i Bravo-leken har vi hatt prosjekt om farger, vært på fargejakt ute og laget kunstverk med ulike farger. Og dersom vi vet at vi skal gå forbi en gravemaskin på tur, henter vi frem dette temaet i Bravo-leken i forkant. 

Særlig en elev har respondert spesielt godt på denne måten å jobbe på. 

– Vi har en elev med store konsentrasjonsvansker og problemer med korttidsminne. Vi ser veldig godt at denne eleven har stor fordel av å jobbe i dybden på denne måten. I Bravo-leken får hun det også inn med sansene.

Nyttig på avdelingen

Både Haukeland og Stokken ønsker å fortsette å bruke Bravo-leken.

– Jeg tenker at det er verdt å investere i Bravo-leken, i hvert fall for de yngste. Jeg tenker at det er verdt å ha et slikt sett på en forsterket avdeling, sier Haukeland. 

– Jeg tror vi absolutt vil fortsette å bruke Bravo-leken. Vi har så mange elever som vil ha utbytte av dette gjennom hele barneskolen, det mener jeg absolutt. Noen av elevene våre kan ha like stort behov for begrepstrening som treåringer som lærer begrepene for første gang. Jeg mener dette er et av de beste begrepslæringsverktøyene vi har, sier Stokken.