Skiptvet kommune fikk Bravo-leken i gave. Nå satser kommunen videre med egne midler.

Alle vil utjevne forskjeller og sikre god tidlig innsats for alle barn. Johan Søfteland har funnet ut hvordan en liten kommune med begrensede ressurser kan gjøre det i praksis.

Johan Søfteland, Oppvekstsjef i Skiptvet kommune. Foto: Privat

Johan Søfteland er oppvekstsjef i Skiptvet kommune. Hans store utfordring er å sikre at alle barn fullfører videregående utdanning. For å nå målet, fokuserer Søfteland blant annet på de minste barna i kommunen.

– Det vi vet er at det er veldig stor forskjell på hvor mye barna har fått med seg før de starter på skolen. De fleste barna har vokst opp med mye språk og kommunikasjon, men ikke alle. Vi ser forskjeller ut fra sosioøkonomiske faktorer og om barna kommer fra innvandrermiljø. Det påvirker hvor mye barna har blitt lest og sunget for. 

De siste to årene har kommunen deltatt i et prosjekt for å teste ut en ny fremgangsmåte for å løse dette problemet. Gjennom prosjektet "Inkluderende språksatsing" finansiert av Sparebank1stiftelsen Østfold Akershus har helsestasjonen og alle barnehager i kommunen fått opplæring og materiell til språkstimuleringsverktøyet Bravo-leken. Helsestasjonen har også delt ut samspillsverktøyet Bravo Mini til alle familier med nyfødte barn i denne perioden.

Se filmer fra oppstarten av prosjektet!

– Jeg er opptatt av tidlig innsats og moderne hjerneforskning som viser hvor viktig ulike impulser i tidlig alder er for barns utvikling. Det vi ønsker å oppnå her er to ting: Å gjennomføre tidlig innsats i praksis og å hjelpe foreldre ved å gi dem et konkret verktøy slik at de ikke er på bar bakke, men får hjelp til å tenke på samspill og språk tidlig. Det er også et viktig poeng at tilbudet vi gir ungene er uavhengig av sosioøkonomiske faktorer og når alle barna i kommunen. Da er det sosialt utjevnende dersom vi får det til, sier Søfteland.

Ny interesse for språk

Erfaringene fra de to siste årene er gode.

– Dette er et system med språk, bilder og konkreter som fungerer for alle barn uansett om de skulle ha en språklig utfordring eller ikke, sier Tonje Sølvberg, konstituert styrer i Lindormen barnehage.

Hun var i permisjon da kommunen først tok i bruk Bravo-leken i sine barnehager, og da hun kom tilbake ble hun overrasket over hvor stor interesse barna viste for språk, bokstaver og begreper.

Bravo-runden med bokstaver vekker stort engasjement i Lindormen barnehage.

– Barna på avdelingen 2-4 år gjenkjente både egne og andres bokstaver og navn, de etterspurte Bravo-leken og de tok selv med seg elementer fra leken inn i sin egen frilek. Språk, ord og bokstaver har blitt en interesse for barna og noe de velger selv.

Skiptvet kommune jobber målrettet for å styrke fellesskapet i barnehagene, ikke minst nå som den nye mobbeloven for barnehagene er innført. Sølvberg mener at prosjektet kommunen har deltatt i de siste to årene har gitt alle barnehagene i kommunen et nyttig verktøy for å sikre gode barnehagemiljø.

– Vi er opptatt av å finne de felles arenaene og felles leketema der alle barn kan være med og bidra. Vi ser at vi får et fellesskap rundt Bravo-leken der alle har et likt utgangspunkt for å være med på leken. Leken bruker bilder og konkreter slik at barna kan bruke sansene sammen med språket. Det er positivt for alle barn, og vi vet at det er veldig viktig for mange, sier Sølvberg.

Positivt for barn med språkvansker

Spesialpedagog Wenche Pedersel Dahl er enig.

– Det vi er opptatt av når vi skal jobbe med språk, er at det er et systematisk, visuelt og lett tilgjengelig. Dette prosjektet har vist oss en annerledes måte å jobbe på, og det er genialt, sier Dahl.

Som spesialpedagog i kommunen jobber hun både forebyggende i kommunens barnehager og følger opp barn som har fått individuelle vedtak frå PPT. Hun mener Bravo-leken er et godt supplement til annet spesialpedagogisk arbeid, og et verktøy som fungerer godt for mange barn med spesielle behov.

– Mange barn jeg jobber med har vansker med språk, konsentrasjon og oppmerksomhet. Bravo-leken er veldig inkluderende med korte, morsomme sekvenser og fysisk aktivitet som avbrekk i løpet av leken. Det er et veldig fellesskap  i leken og mye glede og jubel. Det er gøy for barna, og da blir de mer åpne for læring uten at de merker at de er i en læringssituasjon. Bravo-leken vekker interesse for språk hos barna, og alle kan være med og oppleve mestring, sier Dahl.

Hun har valgt å ta utgangspunkt i Bravo-leken og utforske begreper fra Bravo-leken mer i dybden når hun jobber med barn i mindre grupper. Både barn på autismespekteret og barn med konsentrasjonsvansker har hatt godt utbytte av denne måten å jobbe på.

– Jeg vil absolutt anbefale Bravo-leken som et verktøy og et supplement til å ta enkeltelement og gå mer i dybden for å jobbe med begrepsinnlæring med de barna jeg jobber med.

Styrker samspillet med den nyfødte

På Helsestasjonen er helsesykepleier Mette Kristine Mehus glad for å kunne dele ut Bravo Mini til alle nyfødte i kommunen.

– Det viktigste for meg er tidlig tilknytning. Hvis det mangler blir det en skjevutvikling som får konsekvenser for barnet senere i livet. For en del kommer samspillet naturlig, men den første tiden kan være krevende, og da er det fint med et verktøy som kan være til hjelp for foreldrene, sier Mehus.

Helsestasjonen deler ut bObles-kyllingen til familiene og har et variert utvalg med aktivitetsmøbler på venterommet i Skiptvet.

Bravo Mini består av ulike samspillsaktiviteter, kort med begreper og bokstaver barn og voksne kan leke med og utforske, og kyllingen fra bObles aktivitetsmøbler.

– Bravo Mini handler om samspill, kommunikasjon og motorikk - hele pakka. Det passer godt sammen med Trygghetssirkelen og med foreldrepakken til Stine Sofie stiftelse, som vi også jobber med. Fellesnevnereen er at foreldrene er en trygg base for barnets som både passer på barnet og støtter barnets autonomi, sier Mehus.

Tar prosjektet videre for egen regning

Nå som det toårige prosjektet er over, må Johan Søfteland og Skiptvet kommune velge veien videre, og nå er det kommunen selv som må ta regningen.

– Vi har tenkt å bruke Bravo-leken videre i barnehagene og vi kommer til å kjøpe inn nye pakker til bruk og utdeling på helsestasjonen slik at nye foreldre kan få utstyret og informasjonen som følger med. Jeg tenker også at Bravo-leken kan brukes i overgangen til skole. Spesielt i første klasse tenker jeg at metodikken kan være aktuell.

For en liten kommune er alle tiltak et spørsmål om prioritering av knappe ressurser. Ifølge Søfteland krever videreføring av prosjektet så lite ressurser at dette ikke er noe vanskelig valg, og videreføring av Bravo-leken er et tiltak som virker sammen med flere andre, som COS-P-trygghetssirkelen. 

 – Dette prosjektet har vært veldig lite ressurskrevende, så vi skal klare å drifte det videre uten store kostnader, sier Søfteland.

– Og når vil dere vite om prosjektet og innsatsen dere legger ned gir resultater?

– Til høsten kommer første årskull på skolen som har hatt Bravo-leken i tre år. Da håper jeg vi vil se at de har bedre språkforståelse og kanskje lærer å lese raskere. Siden vi er en liten kommune med små årskull kan det være vanskelig å si hva som er signifikant med det første, men jeg håper vi vil se en effekt. Det hadde vært veldig fint om et forskningsmiljø ville evaluert tiltaket, sier Søfteland.