Over 90 prosent vil fortsette med Bravo-leken

I to år har alle barnehagene i Strand kommune lekt Bravo-leken. Nå som prosjektet er avsluttet ønsker 91,7 prosent å fortsette med leken. 

I språkkommunen Strand har alle barnehager lekt Bravo-leken de siste to årene, som del av kommunens helhetlige strategi for å gi barn og unges leseferdigheter et løft. 

– I en undersøkelse i 2016 scoret vi noe lavt på utdanningsnivået i kommunen og vi har hatt utfordringer knyttet til nasjonale prøver på 5. trinn. Gjennom den statlige satsningen språkkommune jobber vi for å styrke språket, ordforrådet og leselysten hos barnehagebarn. Bravo-leken passer veldig godt inn i dette. Det er en lek for alle barn, men gir også veldig god hjelp til de barna som trenger det lille ekstra, sier Arild Tid Johannessen, barnehagekonsulent i Strand kommune.

Les en felles evaluering fra fire toårige prosjekter som avsluttes våren 2020.

Fra flyktningbarn til alle barn
Valget av Bravo-leken som et av flere verktøy i denne satsningen, ble gjort etter at fire av kommunens barnehager deltok i prosjektet Språksatsing for flyktningbarn i perioden 2016-18, med Bravo-leken som verktøy. 

– Det var kjærkomment å få tak i gode verktøy for å bedre ordforråd og språkforståelse. Ansatte som hadde brukt Bravo-leken i det første prosjektet sa at det var veldig vellykket, særlig siden barna får begrepene inn med mange ulike sanser, sier Johannessen. 

Kommunen fikk i 2018 midler fra Sparebankstiftelsen SR-bank til å kjøpe inn Bravo-materiellet til alle barnehagene. Kommunen finansierte selv kurs ved oppstarten av den to-årige prosjektperioden, og Intempo AS har fulgt opp barnehagene underveis. 

Fra oppstarten av prosjektet i Strand kommune. “Bokstaven min” har fenget aller mest.

91,7 prosent vil fortsette
Våren 2020 er prosjektet offisielt avsluttet, og deltakerne har fått anledning til å gi sine tilbakemeldinger på prosjektet gjennom en spørreundersøkelse. 

I Strand kommune har 14 ansatte fra barnehageavdelinger og det spesialpedagogiske teamet Styrket barnehage svart på undersøkelsen. 91,7 prosent svarer at de ønsker å fortsette med Bravo-leken også etter at prosjektet er avsluttet, 8,3 prosent svarer vet ikke. 

– Slik jeg ser det, er Bravo-leken et utrolig godt verktøy. Det er et konsept som er morsomt for barna, enkelt for de voksne å organisere og gjennomføre, og det krever ikke mye tid i løpet av hverdagen å gjennomføre. Hele systemet er blant de beste vi har når det gjelder slike verktøy, sier Johannessen. 

Utfordringer i hverdagen
Helt uten utfordringer, har det likevel ikke vært å ta i bruk Bravo-leken i barnehagene i kommunen. 

Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at en del av barnehagene ikke føler seg helt trygge på bruken av materiellet. Flere peker også på at det er krevende å finne tid og egnede rom til å gjennomføre Bravo-leken i barnehagehverdagen, og at det kan være utfordrende å få leken til å fungere optimalt i grupper av barn i ulike aldrer. Noen av dem som har svart på Intempos undersøkelse peker også på engasjement blant hele personalet som en utfordring. 

Noe av forklaringen kan ligge i at det i Strand kommune ble gjennomført kun ett kurs ved oppstart, mot to kurs som er vanlig ved slike prosjekter. En annen viktig faktor, ifølge barnehagekonsulenten i kommunen, er endringer i barnehagehverdagen.

– Det har skjedd mye de siste to årene med nye ordninger for regional kompetanseutvikling i barnehagene og krav fra departementet. Det fører til at ulike prosjekter kan bli lagt til side i perioder. Jeg opplever det også som personavhengig. Når noen oppdager hvor verdifullt det er, blir det gjerne hentet frem igjen, sier Arild Tid Johannessen i Strand kommune. 

For ethvert prosjekt må en implementeringsfase på 4-5 år påregnes, før prosjektet blir en naturlig del av hverdagen, mener Johannessen. 

– Jeg skulle ønske vi hadde hatt flere personalmøter med dette temaet den siste tiden. Uansett tror jeg Bravo-leken er kommet for å bli i Strand kommune, sier Johannessen. 

Kompetanseheving gjennom Bravo-leken
På tross av utfordringer, mener 83,3 prosent av dem som har gitt sine tilbakemeldinger på prosjektet at Bravo-leken i stor eller i noen grad har bidratt til kompetanseheving blant personalet. Dette synes Johannessen er gledelig.

– Vi er veldig opptatt av å få spesialpedagogisk kompetanse inn i grunnbemanningen, der man også får en forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør. Om man bruker Bravo-leken systematisk og strukturert, er det en form for spesialpedagogisk tilbud, sier Johannessen.  

Til høsten skal inkluderende barnehagemiljø stå i fokus. Det kommer også en ny lov knyttet til mobbing. Johannessen mener dette taler for å fortsette å bruke Bravo-leken i kommunens barnehager. 

– Språket og evnen til å kommunisere er kjempeviktig. Vi ser at barn med dårlig ordforråd blir frustrerte, noe som lett kan føre til handlinger som kan bli fysiske. Alt dette henger sammen. Bravo-leken kan lett være et tiltak du kan iverksette hvis barn føler seg krenket i barnehagen. Det hjelper barnet å bli inkludert og styrker barnet sosialt, blant annet ved at barnet kan gi beskjed når det føler seg krenket. Da kan utagerende atferd bli mindre dominerende, sier Johannessen. 

Ikke bare språk
Ann-Iren Risa Mansåker er førskolelærer ved det spesialpedagogiske teamet Styrket barnehage i kommunen. Mansåker har siden 2017 brukt Bravo-leken aktivt, både med enkeltbarn med spesielle behov og med små grupper av minoritetsspråklege barn. Teamet har også søkt Nav Hjelpemiddelsentralen og fått støtte til Bravo-materiell til hjemmebruk i familier med barn med spesielle behov.

– Bravo-leken gir et ferdig materiell som går i dybden og som barna synes er gøy. Det blir god kontinuitet i arbeidet, og det er lett for personalet på avdelingen å dra leken med seg videre inn tid. 

I et lignende prosjekt i Agder fra 2018-2020 evalueres Bravo-leken også som et verktøy til stor hjelp for barn med forsinket språkutvikling.

I tillegg til selve språkstimuleringen, ser Mansåker at Bravo-leken har positiv virkning på barnas evne til konsentrasjon, motorikk, samarbeid og å vente på tur. 

– Alle barn på kan dra nytte av dette. På en småbarnsavdeling er det i alle fall helt topp. Mange er godt stimulert og har et godt ordforråd, men når man går i dybden på språket og jobber med konkreter på denne måten, får barna en annen forståelse for det, sier Mansåker. 

Del gjerne!