1. Derfor leker vi Bravo-leken
Opptil tre av ti barn som vokser opp i Norge i dag opplever så store vansker i utdanningsløpet at de står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv, jf Utenforregnskapet . Det er et vanlig anslag at det til enhver tid er 15–25 prosent av barn og unge som trenger særskilt tilrettelegging, jf. Meld. St. 6 (2019–2020). Det er dette samfunnsproblemet Bravo-leken har som mål å gjøre noe med ved å ta barnehjernens utvikling på alvor. Bravo-leken handler om å sikre en systematisk og allsidig stimulering av barnehjernen.
Hver gang et barn smaker, lukter, ser, hører eller kjenner på noe, så dannes det en kobling i hjernen. Når dette sanseinntrykket repeteres blir koblingen sterkere og mer varig. Mange slike koblinger lager nettverk, og jo flere nettverk et barn etablerer tidlig, jo lettere blir det å lære mer senere. Bravo-leken legger til rette for at alle barn får systematisk og allsidig stimulering gjennom erfaringer og sanseopplevelser som repeteres. Slik får barna etablert en god infrastruktur, et rikholdig nettverk av koblinger, i hjernen. Da blir det lettere å lære mer senere. (Gazzaniga, Ivry, & Mangun, 2009)
Velutviklet veikart
Et bilde på dette kan vi hente fra forskning på 20 år gamle mennesker. Når hjerneforskerne scannet hjernene kunne de se denne infrastrukturen, som et veikart. De som hadde velutviklede «veikart» som kan ligne på veinettet i Paris, feks, de var sosialt kompetente, kunne kanskje flere språk, mestret flere idretter og så videre. Deres hovedveier var etablert før de fylte fire år! Stikkveiene som var kommet til var mange og varierte fordi grunnstrukturen var god.
De som hadde veikart som minnet mer om en vestlandsbygd, med en hovedvei rundt fjorden og et par stikkveier inn til hvert dalføre, kunne mangle impulskontroll, ha lese- og skrivevansker, mangle sosiale ferdigheter eller ha dårlige motoriske ferdigheter. Deres hovedveier var færre og dermed ble det færre «knagger» å henge den videre læringen på.
Nettverk og motorveier
Bravo-leken er med på å kompensere for ulempene enkelte barn har med seg fra lite stimulerende hjemmemiljø, traumer, funksjonsnedsettelser eller lignende. Siden vi ikke alltid vet hva utgangspunktet er når barna er mellom 0 og 3 år, så leker vi gjerne Bravo-leken med alle. Alle barn kan etablere flere koblinger, skape sine egne nettverk og motorveier.
«Jo flere sanseinntrykk barna har fått som små, jo bedre utviklet er områdene i hjernen 20 år etter. Særlig for språk, tenking, det og huske og lære, også kalt kognisjon.»
Avants, B. B., Hackman, D. A., Betancourt, L. M., Lawson, G. M., Hurt, H., & Farah, M. J. (2015). Relation of Childhood Home Environment to Cortical Thickness in Late Adolescence: Specificity of Experience and Timing. PLoS ONE, 10(10), s. e0138217.
Gazzaniga, M. S., Ivry, R. B., & Mangun, G. R. (2009). Cognitive Neuroscience. The biology of the mind (3rd edition). London: W. W. Norton & Company, Inc.
